kulemuggsopper

Kulemugg (Mucor mucedo), ser ut som grått skjegg. På de tynne stilkene sitter et svart sporehus (sporangium) med ukjønnete sporer. Minner litt om en gammeldags knappenål med svart hode. På engelsk kalles den for "pin mould".
kulemugg
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kulemuggsopper er en gruppe av sopp som inneholder ordenene kulemugg, Mortierellales, ertetrøfler og Glomales. Men det er noe uenighet om deres slektskap ti hverandre. Flere enn 300 arter er kjent.

Faktaboks

Også kjent som

Mucoromycota

Kulemuggsopper har ukjønnete, ubevegelige sporer som dannes i kuleformete sporangier (sporehus), ofte på lang og tynn stilk. Ved seksuell prosess dannes zygosporangier (se koplingssopper). Hyfene mangler skillevegger og er rørformete.

Tidligere inngikk kulemuggsoppene i koplingssoppene (Zygomycota) , men gruppen har utgått som systematisk betegnelse fordi gruppen er polyfyletisk).

Kulemuggordenen

Sopper i kulemuggordenen Mucorales produserer hurtigvoksende og kraftig forgreinet mycel. Soppene vokser typisk på steder med mye tilgjengelig organisk næring: feit jord, møkk, frukter, fruktlegemer av storsopper, matvarer osv.

Kulemugg, Mucor mucedo, som danner langstilkete (opptil 15 cm), mørke sporangier, og krypmugg, Rhizopus stolonifer, som har stilkete sporangier (opptil 1 cm) i knipper og et rotaktig mycel med lange utløpere (stoloner). Begge arter er vanlige på matvarer og er ubudne og brysomme ”gjester” i laboratoriet (hurtig vekst og stor produksjon av langlivete sporer), men på den annen side brukes de også som laboratorieorganismer. Noen Mucor-arter kan angripe mennesker, spesielt folk med nedsatt immunforsvar.

Oljemugg, Phycomyces blakesleanus, er vår største kulemuggsopp og har desimeterlange, metallglinsende sporangiestilker. Den er sjelden og vokser på fettholdig substrat, for eksempel trantønner. Den brukes også som laboratorieorganisme. Det fins også patogene former i tarmkanalen hos pattedyr eller i insekter.

Hos den avvikende sprettmugg, Pilobolus, som vokser på fersk møkk, skytes hele sporangiet av som en spredningsenhet, diaspore.

Mortierellalesordenen

Orden Mortierellales likner morfologisk på kulemuggordenen Mucorales og omfatter seks slekter, hvorav Mortierella er den viktigste.

I motsetning til Mucorales har Mortierellales et tynt, spindelvevsaktig mycel med langsom vekst. De lever hovedsakelig saprotroft i jord. Mortierella omfatter en del kuldeelskende (psykrofile) arter.

Ertetrøffelordenen

Ertetrøffelordenen Endogonales er den eneste ordenen av koplingssopper som danner fruktlegemer (zygokarper). Disse er underjordiske (hypogeiske) og inneholder zygosporangier (se koplingssopper) omgitt av hyfer.

Soppene er også enestående for kulemuggsoppene ved at de kan danne ektomykorrhiza.

Glomalesordenen

Eller endomykorrhizaordenen Glomales ble en kort stund regnes som egen rekke, Glomeromycota, men er nå regnet som orden under kulemuggsoppene (Mucoromycota). De danner karakteristisk endomykorrhiza (A-mykorrhiza), se sopprot.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg