Kulemuggsopper, sopper som tidligere ble omfattet av koplingssoppene Zygomycota (som utgår som systematisk betegnelse). Her finner vi blant annet de «klassiske» koplingssoppene som er så altfor vanlige på matvarer. De ukjønnete aplanosporene dannes i kuleformete sporangier, ofte på lang og tynn stilk. Flere enn 300 arter er kjent. 

Sopper i kulemuggordenen Mucorales produserer hurtigvoksende og kraftig forgreinet mycel. Soppene vokser typisk på steder med mye tilgjengelig organisk næring: feit jord, møkk, frukter, sporokarper av storsopper, matvarer osv.

Kulemugg Mucor mucedo som danner langstilkete (opptil 15 cm), mørke sporangier og krypmugg Rhizopus stolonifer som har stilkete sporangier (opptil 1 cm) i knipper og et rotaktig mycel med lange utløpere (stoloner). Begge arter er vanlige på matvarer og er ubudne og brysomme ”gjester” i laboratoriet (hurtig vekst og stor produksjon av langlivete sporer), men på den annen side brukes de også som laboratorieorganismer.

Oljemugg Phycomyces blakesleanus er vår største kulemuggsopp og har desimeterlange, metallglinsende sporangiestilker. Den er sjelden og vokser på fettholdig substrat, for eksempel trantønner. Den brukes også som laboratorieorganisme. Det fins også patogene former i tarmkanalen hos pattedyr eller i insekter.

Noen Mucor-arter kan angripe mennesker, spesielt folk med nedsatt immunforsvar. Hos den avvikende sprettmugg Pilobolus, som vokser på fersk møkk, skytes hele sporangiet av som en spredningsenhet, diaspore.

Orden Mortierellales likner morfologisk på kulemuggordenen Mucorales og omfatter seks slekter, hvorav Mortierella er den viktigste.

I motsetning til Mucorales har Mortierellales et tynt, spindelvevsaktig mycel med langsom vekst. De lever hovedsakelig saprotrofisk i jord. Mortierella omfatter en del kuldeelskende (psykrofile) arter.

Ertetrøffelordenen Endogonales er den eneste ordenen av koplingssopper som danner fruktlegemer, zygokarper. Disse er underjordiske (hypogeiske) og inneholder zygosporangier omgitt av hyfer.

Soppene er også enestående for koplingssoppene ved at de kan danne ektomykorrhiza.

Eller endomykorrhizaordenen Glomales ble en kort stund regnes som egen rekke, Glomeromycota, men er nå satt tilbake som orden under Mucoromycota. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.