Kulelager, maskindel mellom aksel og lagerhus som ved hjelp av kuler eller ruller opptar trykket og som pga. sin lette bevegelighet øver liten motstand mot roterende bevegelser.

Kulene er innlagt i en kuleholder som anbringes mellom en innerring som er festet til akselen og en ytterring som er festet til lagerhuset. Begge ringene har nøyaktig forarbeidede kulebaner, de kalles kulelagerets slitedeler og er av herdet stål. Ved større aksler og belastninger bruker man rullelager der kulene er erstattet av ruller. Ved sfæriske rullelagre er rullene tønneformet, ellers som en rett sylinder. Koniske rullelagre brukes når lageret skal oppta aksialtrykk i tillegg til den loddrette belastningen på lageret (radialtrykk).

Både kulelager og rullelager trenger smøring, men har mindre smøreoljeforbruk enn glidelager og trenger mindre tilsyn. De har særlig liten igangsettingsmotstand og ellers en friksjonsmotstand som er halvparten eller mindre av friksjonsmotstanden i glidelagre.

Kulelager i sin moderne form ble oppfunnet av svensken Sven Wingquist 1907.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.