kuldeskader (medisin)

Lokale kuldeskader oppstår fortrinnsvis i perifere kroppsdeler som fingrer, tær, kinn, nese og ører. De skyldes skader i blodsirkulasjonen, stase (klumping av røde blodceller i kapillarer), ved lettere og moderate forfrysninger i hudens ytre eller dypere lag. Dette kan føre til blæredannelse eller koldbrann (gangren) etter at huden til å begynne med virker blek og følelsesløs. Dette var vanlig i skyttergravene i første verdenskrig, og slik tilstand i foten kalles «skyttergravsfot» (engelsk trenchfoot). Ved lokal forfrysning med kuldegrader i vevet opptrer iskrystaller i cellene, som da blir ødelagt, og det utvikles koldbrand.

For å forebygge kuldeskader er riktig bekledning viktig. Man bør ha luftholdige, porøse innerplagg, helst av ull. Ytterplaggene må være vindtette. Klær og fottøy bør være rommelige. Alkohol og tobakk påvirker blodkarene, er direkte farlig i sterk kulde og må under ingen omstendighet gis til en kuldeskadet.

Om førstehjelp til en kuldeskadet, se førstehjelp.

• frostskade – medisin
• hypotermi
• aksidentell hypotermi