Kula, melanesisk navn på en form for seremonielt gavebytte i øygruppene like ut for østspissen av Ny-Guinea. Gjenstandene som gis er to typer smykker: halskjeder av røde skjellskiver og armringer av hvite skjell. Deltakerne i gavebyttet er bosatt slik at de danner en ring med flere hundre kilometers omkrets. Halskjedene gis fra deltaker til deltaker slik at de alltid beveger seg i urviserens retning, mens armringene alltid går den motsatte veien. Smykkene har ingen praktisk anvendelse, men tillegges stor verdi. Mange av gjenstandene har navn, og har myter, sagn og magi knyttet til seg. Det er ærefullt å motta dem og gi dem videre. Deltakelse har derfor alltid vært et privilegium som gir rang og innflytelse, og antall deltakere er svært begrenset.

Kula-institusjonens opprinnelse er ukjent, men det er ingen tvil om at den er eldgammel. Før i tiden gav kula-reisene fra øy til øy alltid fritt leide, selv der det ellers var fiendskap, og førte med seg en betydelig byttehandel av matvarer og andre produkter. Nå er dette nytteaspektet falt bort, men kula er stadig en levende institusjon som er av stor betydning for deltakernes posisjon i samfunnet. Institusjoner beslektet med kula er kjent fra store deler av stillehavsområdet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.