bovin spongiform encefalopati, BSE, progressiv og dødelig forløpende hjernesykdom hos storfe. Den skyldes infeksjon med prioner, som også fremkaller skrapesyke hos sau. Inkubasjonstiden er som for skrapesyke usedvanlig lang, opptil flere år.

Symptomene på kugalskap er atferdsforstyrrelser i form av rastløshet, tendens til aggresjon, ukontrollerte bevegelser, og vanskeligheter med å holde seg på bena. Ved obduksjon kan det påvises typiske sykelige forandringer i hjernen, men smittestoffet forekommer også bl.a. i ryggmargen. Angrepne dyr må avlives og destrueres. Det prionet som forårsaker kugalskap hos storfe og vCJD hos menneske, kan nå påvises i blodet før sykdommene manifesterer seg ved symptomer. For menneskets vedkommende har dette stor betydning bl.a. for kontroll i forbindelse med blodoverføringer. For husdyr forenkles kontrollen ved mistanke om kugalskap.

Sykdommen ble første gang påvist i 1985 i Storbritannia, og fikk etter hvert stor utbredelse. Skrapesyken hos sau har i lang tid vært utbredt i Storbritannia, og er også forårsaket av et prion. Man mener at kugalskap oppsto som følge av at man i 1981–82 endret fremstillingsmåten for kjøtt- og benmel basert på utnyttelsen av slakteavfall fra sau, slik at smittestoffet ikke lenger ble uskadeliggjort. En annen forklaring kan være at det har oppstått et eget storfe-prion som via avfall fra storfeslakterier er blitt resirkulert ved fóring med kjøtt- og benmel. I 2005 ble det i Storbritannia oppdaget at sau som fôres med infisert fôr fra storfe utvikler en sykdom som ligner kugalskap. Smitte kan overføres i fosterstadiet. Infiserte søyer har påviselig født lam som døde av kugalskap.

Sykdommen ble bekjempet ved avliving og destruksjon av alle dyr i berørte besetninger, noe som ble svært kostbart. I tillegg kom store tap som følge av at all eksport av storfeprodukter til EU-området ble båndlagt i en lengre periode. Til tross for dette opptrådte sykdommen etter hvert også i en rekke land på det europeiske kontinent, antakelig først og fremst som følge av import av livdyr fra Storbritannia. Etter hvert ble dette møtt med rigorøse tiltak for å begrense utbredelsen av sykdommen. Bl.a. ble det innført forbud mot all bruk av kjøtt- og benmel til drøvtyggere. Forekomsten av sykdommen i Norden har vært begrenset til noen få tilfeller hos storfe i Danmark.

I USA ble det første tilfelle av kugalskap oppdaget i 2003, og allerede tre dager etter at sykdommen ble rapportert falt biffeksporten med hele 90%. Etter dette er det satt i gang omfattende kontroller av slakt for å redde kjøttindustrien. Inntil august 2004 var det rapportert forekomst av kugalskap i 54 land, de fleste i Europa, men dessuten i Nord-Amerika og Japan.

Sykdommen kan også opptre hos andre dyrearter, bl.a. hos flere arter i zoologiske haver. I Norge ble den påvist hos katt i 1994, antakelig etter bruk av importert dyrefór. I 2005 ble det oppdaget kugalskap hos geit i Frankrike. Man antar at BSE kan overføres mellom geit og sau, og i motsetning til hos storfe, finnes smittestoffet hos geit også i muskulaturen.

Fra Storbritannia ble det i 1996 rapportert om opptreden av en ny variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD) hos menneske, antakelig etter konsum av kjøtt fra dyr med kugalskap. Karakteristisk for denne formen er at den angriper unge mennesker, noe som tidligere nesten aldri forekom. Frem til august 2004 hadde 142 pasienter i Storbritannia avgått ved døden på grunn av vCJD.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.