Kugalskap, 2001

Slaktede dyr gjøres klar til forbrenning etter et utbrudd av kugalskap i Spania i 2001.

Av /Getty Images.

Kugalskap er smittsom og dødelig hjernesykdom hos storfe. Sykdommen fører til hjernesvinn, og gir symptomer som ufrivillige bevegelser og ustøhet. Smittestoffet er sannsynligvis et infeksiøst protein kalt prion. Inkubasjonstiden er svært lang, fra noen måneder opptil flere år.

Faktaboks

Også kjent som

bovine spongiform encephalopathy, BSE

Det medisinske navnet på tilstanden er bovin spongiform encefalopati (BSE) og kalles på engelsk for mad cow disease. En beslektet nevrodegenerativ sykdom er Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) som rammer mennesker.

Sykdommen ble først oppdaget hos storfe i Storbritannia og Nord-Irland i 1985.

Årsak

Man har ikke klart å isolere noen egentlig virusstruktur hos syke dyr, men prioner, små proteinstrukturer uten kjent arveanlegg, kan påvises. Prioner fremkaller også skrapesyke hos sau.

Det antas at kveget fikk i seg prionene ved at innvoller og knokler fra sauer, og muligens andre dyr, ble oppmalt og blandet i dyrefôr.

Symptomer

Deler av hjernen til dyrene som angripes får et svamplignende (spongiformet) preg på grunn av svinn av hjerneceller, med påfølgende nevrologiske symptomer.

Symptomene er atferdsforstyrrelser i form av rastløshet, tendens til aggresjon, ukontrollerte bevegelser, og vanskeligheter med å holde seg på bena.

Ved obduksjon kan det påvises sykelige forandringer i hjernen, men smittestoffet forekommer også blant annet i ryggmargen. Sykdommen er alltid dødelig. Angrepne dyr må avlives og destrueres på grunn av smittefaren.

Smitte hos andre dyrearter

Sykdommen kan også opptre hos andre dyrearter. I Norge ble den påvist hos katt i 1994, antakelig etter bruk av importert dyrefôr. I 2005 ble det oppdaget kugalskap hos geit i Frankrike. Man antar at kugalskap kan overføres mellom geit og sau, og i motsetning til hos storfe, finnes smittestoffet hos geit også i muskulaturen.

Spredning til mennesker

Sykdommen kan spres til mennesker, antakelig gjennom konsum av kjøtt fra dyr med kugalskap. Den kalles da variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD). Karakteristisk for denne formen er at den angriper unge mennesker, noe som nesten aldri forekommer med vanlig Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

I 1997 var det i Storbritannia beskrevet tolv tilfeller av sykdommen. Frem til 2019 hadde 177 pasienter i Storbritannia avgått ved døden på grunn av vCJD.

Påvisning

Prionet som forårsaker kugalskap hos storfe og vCJD hos menneske, kan nå påvises i blodet før sykdommene manifesterer seg ved symptomer. For menneskets vedkommende har dette stor betydning blant annet for kontroll i forbindelse med blodoverføringer. For husdyr forenkles kontrollen ved mistanke om kugalskap.

Historie

Sykdommen ble første gang påvist i 1985 i Storbritannia, og fikk etter hvert stor utbredelse. Mer enn 200 000 enkelttilfeller ble registrert i Storbritannia alene.

Man mener at kugalskap oppsto som følge av at man i 1981–1982 endret fremstillingsmåten for kjøtt- og benmel basert på utnyttelsen av slakteavfall fra sau, slik at smittestoffet ikke lenger ble uskadeliggjort. En annen forklaring kan være at det har oppstått et eget storfe-prion som via avfall fra storfeslakterier er blitt resirkulert ved fôring med kjøtt- og benmel.

I 2005 ble det i Storbritannia oppdaget at sau som fôres med infisert fôr fra storfe, utvikler en sykdom som ligner kugalskap. Smitte kan overføres i fosterstadiet. Infiserte søyer har påviselig født lam som døde av kugalskap.

Bekjempelse og senere forekomster

Sykdommen ble bekjempet ved avliving og destruksjon av alle dyr i berørte besetninger, noe som ble svært kostbart. Flere millioner dyr ble slaktet i løpet av 1980- og 1990-årene. I tillegg kom store tap som følge av at all eksport av storfeprodukter til EU-området ble båndlagt i en lengre periode.

Til tross for dette opptrådte sykdommen etter hvert også i en rekke land på det europeiske kontinentet, antakelig først og fremst som følge av import av livdyr fra Storbritannia. Etter hvert ble dette møtt med overdrevent strenge tiltak for å begrense utbredelsen av sykdommen. Blant annet ble det innført forbud mot all bruk av kjøtt- og benmel til drøvtyggere.

Forekomst i senere tid

I årene 2005–2015 ble 73 millioner dyr testet for forekomst av kugalskap i Europa, hvorav kun 60 dyr født etter forbudet testet positivt.

I USA ble det første tilfelle av kugalskap oppdaget i 2003, og allerede tre dager etter at sykdommen ble rapportert, falt biffeksporten med hele 90 prosent. Etter dette ble det satt i gang omfattende kontroller av slakt for å redde kjøttindustrien.

Forekomsten av sykdommen i Norden har vært begrenset til noen få tilfeller hos storfe i Danmark.

I årene 2018–2021 ble det registrert 58 tilfeller av kugalskap i verden, men alle tilfellene tilskrives en atypisk variant av sykdommen. Mye tyder på at den atypiske sykdomsformen oppstår spontant hos eldre dyr, og ikke smitter gjennom dyrefôret. Den atypiske sykdomsformen anses derfor ikke som smittsom.

Risikoen for nye utbrudd av kugalskap ansees derfor være ubetydelig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg