Konfirmanten og gudmor i tradisjonell Guovdageaidnu-drakt eller kofte. Drakten kalles gákti på nordsamisk. Gudfar har sørsamisk drakt fra Nord-Trøndelag. På sørsamisk kaller man samedrakten for gapta.
Kofte er et ytterplagg, eller utenpåtrøye av kjorteltype med ermer og halsåpning. I nyere tid blir ordet ofte brukt om en trøye eller en jakke, særlig strikket.
Klassiske norske strikkekofter som setesdalskofte, fanakofte og kofter med andre rosemønster er fremdeles populære, men kommer også i mer moderne varianter.
Kofte er også navnet på deler av en samisk drakt og viser lokal tilknytning. Koftene brukes over hele Sápmi på tvers av landegrensene, men har ulike navn på de samiske språkene: gákti på nordsamisk, gáppte på lulesamisk og gaepti på sørsamisk.
Kvinnekofta er noe lengre enn mannens og rekker ned på leggen. Drakten består for øvrig av belte, sjal eller barmklede, søljer, lue, sko og bukse. Det skilles mellom vinter- og sommerkofter, noe som gjenspeiler seg i valg av tekstiler koftene blir sydd i. I tillegg finnes det kofter både til høytid og hverdag
Til bunadbruk blir kofte brukt om kort ytterplagg til kvinner, mens det til menn kan brukes både om korte jakker og jakker som rekker nedpå låret.
I folkedrakttradisjon i Hallingdal er kofte brukt om en stakk til kirkebruk. «Openkofte» er der en kofte som er helt åpen framme, med bånd til å knyte den sammen med.
Andre slags kofter er brurakofte, damaskkofte, granntøykofte, kjøpetøykofte, kyrkjekofte og meridonkofte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.