Kubo-futurismen var fra 1910 den viktigste gruppen innen russisk futurisme. Sentrale skikkelser var Velimir Khlebnikov, David og Nikolaj Burljuk, Elena Guro og Aleksej Krutsjonykh. Deres mål var å befri ordene fra deres referensielle betydninger og skape en poesi ved hjelp av ordet «som sådant», det vil si ved hjelp av ordenes form- og klangelementer. Resultatet var en «fornuftsoverskridende» (zaum) eller «meningsoverskridende» poesi.
Kubo-futuristene vakte særlig oppsikt med manifestet En ørefik til den offentlige smak (Posjtsiotsjina obsjtsjestvennogo vkusa, 1912), hvor de oppfordret til å forkaste hele den forutgående russiske litteratur. De hilste revolusjonen velkommen som en mulighet til å realisere sin estetikk, og man kan hevde at de kjennetegnes av tre hovedtendenser: betoningen av det urbane og teknisk-industrielle, kulturforakt, og en sterk ødeleggelseslyst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.