Stri kråkefot og fjelljamne hører til kråkefotfamilien. Både kråkefotslekta og jamneslekta har sporesamlinger i egne aks i toppen av skudd.
Kråkefotfamilien er en av tre familier av karsporeplanter i underklassen kråkefotplanter. Dette er urter med små, mer eller mindre nåleforma blad og sporehus i bladhjørnene eller i endestilte aks. Det er om lag ti arter i Norge og nesten 400 på verdensbasis.
Palhinhaea (Lycopodiella) cernua er en art i kråkefotfamilien som er vidt utbredt i tropiske områder. Amsterdamøya.
Artene i familien er flerårige, eviggrønne planter med gaffelgreina stengel og små blader som er nåleforma hos mange av artene. De norske artene vokser på bakken og er krypende eller oppstigende, men det finnes flere epifyttiske arter som er hengende.
Sporesamlingene, sporangiene, sitter ved basis av bladene hos noen arter, men er samla i endestilte, aksforma samlinger, strobili, hos andre. Sporangiene er nyreforma eller kuleforma, og i denne familien er alle sporene av samme størrelse, de er homospore.
Som hos alle karsporeplanter er det sporofyttgenerasjonen som dominerer livssyklus. Gametofyttgenerasjonen er underjordisk og avhengig av samliv med sopp, mykorrhiza, hos mange arter, men det finnes arter som har fotosyntetiserende gametofytter som vokser på bakken.
De nesten 400 artene i familien finnes i alle verdensdeler, derav mange i Sør-Amerika. Kråkefotfamilien mangler i de tørreste områdene.
Det er ikke enighet om hvor mange slekter familien skal deles inn i. Tidligere ble alle artene plassert i én slekt, kråkefotslekta – Lycopodium, men seinere har det vært vanlig å skille ut myrkråkefotslekta – Lycopodiella, jamneslekta – Diphasiastrum og lusegrasslekta – Huperzia. Basert på nyere DNA-baserte analyser (PPG – se karsporeplanter) foreslås ytterligere oppdeling i totalt 16 slekter. I det nyere forslaget til inndeling i 16 slekter samles disse i tre underfamilier rundt de tre slektene, kråkefotslekta, myrkråkefotslekta og lusegrasslekta.
De norske representantene er tre arter av lusegras, en art i myrkråkefotslekta, to arter i kråkefotslekta, mjuk kråkefot og stri kråkefot og tre arter i jamneslekta; fjelljamne, grannjamne og viftejamne som deles i de to underartene skogjamne og finnjamne.
Sporene til kråkefotartene kan samles inn og danner da et bleikgult pulver, heksemel, som har har ulike anvendelser. Tidligere ble det brukt på apotekene til å rulle piller i, og det ble brukt mot brannsår og øm hud. En annen anvendelse var som overflatebehandling i gummihansker. Heksemel brukes også til pyroeffekter ved at pulveret blandet med luft utgjør en blanding som forbrenner eksplosivt ved antenning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.