Krigsskip med stor fart, bestykning og aksjonsradius. Forgjengeren var seilskipstidens fregatt, og moderne kryssere har hatt mange av de samme oppgavene: flåteeskorte, patruljetjeneste, blokade, handelskrig og etterretningstjeneste. Foruten uavhengige operasjoner utfører krysseren en betydelig del av nær- og fjernstøtten ved amfibie- og hangarskipoperasjoner.

De opprinnelige kryssere var upansrede skip på ca. 5000 tonn. Forbedring av artilleriet og behovet for beskyttelse førte etter hvert til spesielle typer: panserkryssere med panserdekk og -side, panserdekkskryssere uten sidepanser, beltepanserkryssere med panserbelte i vannlinjen og panserdekk, og slagkryssere som hadde færre kanoner enn slagskipene (men samme kaliber) og større fart. Hovedskytsets kaliber karakteriserte krysserne: kaliber 20 cm betegnet tunge kryssere, kaliber 15 cm lette kryssere. For å forhindre et rustningskappløp ble det ved flåteavtalene i Washington 1922 og London 1930 bl.a. fastsatt en øvre grense på 10 000 tonn for kryssere. Denne begrensning bortfalt under den annen verdenskrig. Da fikk man også spesielle luftvernkryssere for flåte- og konvoibeskyttelse.

Moderne kryssere har missiler som hovedvåpen. Fartøyene har missiler både mot sjø- og luftmål, og noen er utstyrt med spesielt langtrekkende missiler (cruise missiler) mot landmål. Et lite antall kanoner opp til kaliber 130 mm brukes. Som nærforsvarsvåpen mot innkommende missiler brukes meget hurtigskytende, radarkontrollerte og automatiske flerløpede kanoner med kaliber 20–30 mm, med skuddtakt per løp på over 1000 skudd i minuttet. Nye kryssere har et deplasement på 7000–10 000 tonn.

Se også krigsskip.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.