Kryptonforbindelser, betegnelse for kjemiske forbindelser som inneholder grunnstoffet krypton. Som edelgass er krypton svært lite reaktiv. Inntil 1962 var krypton kun kjent for å danne enkelte, lite stabile addisjonsforbindelser, såkalte klatrater, sammen med hydrokinon, fenol, vann, bortrifluorid m.fl. Disse forbindelsene, som f.eks. hydratet 8Kr · 46H2O, som dannes når vann behandles med krypton under trykk ved lav temperatur, er ikke å regne som regulære kjemiske forbindelser. Den første beskrevne kryptonforbindelse er kryptontetrafluorid, KrF4. Gjentagelse av forsøket har imidlertid bare ført til dannelse av kryptondifluorid, KrF2, og det synes derfor tvilsomt om tetrafluoridet eksisterer. Eksistensen av KrF2 ble påvist 1963 ved å bestråle en blanding av krypton og fluor med ultrafiolett lys ved –253 °C. KrF2 er fargeløst og spaltes langsomt ved romtemperatur i krypton og fluor. Forbindelsen KrF2 · 2SbF5 er noe mer stabil enn difluoridet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.