kroppsundersøkelse

Kroppsundersøkelse, undersøkelse eller inngrep på en persons kropp som går lenger enn en rent ytre undersøkelse av kroppen, se kroppsvisitasjon.

I en straffesak kan den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, etter straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 157 underkastes kroppsundersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det er videre et vilkår at undersøkelsen kan skje uten fare eller betydelig smerte. Undersøkelsen kan for eksempel gå ut på at det tas blodprøve eller foretas undersøkelse av endetarm eller vagina ved mistanke om smugling av narkotika.

Uten mistenktes samtykke kan kroppsundersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten eller, dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, etter ordre fra påtalemyndigheten. I praksis vil normalt en kroppsundersøkelse skje etter ordre fra påtalemyndigheten. Nærmere regler om gjennomføringen av en kroppsundersøkelse av mistenkte i en straffesak er gitt i påtaleinstruksens kapittel 10.

Egne regler om adgang til kroppsundersøkelse av innsatte i kriminalomsorgens institusjoner er gitt i straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 § 29. Inngrepet kan bare foretas av helsepersonell.

Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 gir i § 22 a adgang til å ta blodprøve av fører av motorvogn som mistenkes for promillekjøring. Etter denne bestemmelsen vil også en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten, kunne beslutte at det skal tas blodprøve av mistenkte.