kroppstyper

Kroppstyper er et begrep som har vært anvendt ved klassifisering av mennesker etter kroppsbygning. Det er fremsatt flere teorier om sammenhenger mellom kroppstypene og visse personlighets- og karaktertrekk. (Se typologi.) Allerede «legekunstens far», Hippokrates, skjelnet mellom to kroppstyper, en tykkfallen og kraftig, habitus apoplecticus, og en lang og slank, habitus phthisicus.

Den mest kjente teori om kroppstyper er fremsatt av den tyske psykiateren Ernst Kretschmer. Han skilte mellom den pykniske, den leptosome og senere også den atletiske kroppsbygning. Pyknikeren er lavvokst, tykkfallen, med relativt stor kropp, rund brystkasse og korte ben, hender og føtter. Den leptosome er lang og tynn, har relativt smal brystkasse, lange ben og lange, smale hender og føtter. Atletikeren har velutviklet benbygning og muskulatur, med brede skuldre, smale hofter og slanke ben. Kretschmers teori om at det var sammenheng mellom disse kroppstypene og bestemte karaktertyper har vært mye kritisert, og er i dag lite aktuell.

Amerikaneren W. H. Sheldon har lansert et nyere system for kroppstyper. Tre såkalte grunnkomponenter: endomorfi, mesomorfi og ektomorfi kan i forskjellig grad være til stede hos det enkelte individ. Ved endomorfi er for eksempel kroppen rund, halsen kort og benbygningen relativt svakt utviklet. Ved mesomorfi er det kraftig benbygning og muskulatur, tykk hud, grovt hår med mer. Ektomorfi kjennetegnes ved lang og lett kroppsbygning samt velutviklede sanseorganer og nervesystem. Også Sheldon mener det er sammenheng mellom kroppstyper og temperamentstyper, noe mange forskere har stilt seg tvilende til.