Voksne fugler har i likhet med pattedyrene konstant kroppstemperatur. De er homoterme dyr. Pattedyr og fugler skiller seg fra krypdyrene som er vekselvarme dyr (heteroterme dyr). Men kroppstemperaturen hos fuglene er høyere enn hos pattedyr. Kroppstemperaturen varierer mellom forskjellige arter men er mellom ca. 38 °C og ca. 44 °C.

Som egg og små unger er fuglene imidlertid mer eller mindre vekselvarme. Fosterstadiet i egget har stor tilpasning til temperatursvingninger, og motstandskraften mot lave temperaturer er særlig stor. Dette gjelder spesielt nylagte egg eller egg som er ruget i kort tid. Snøfall og kuldegrader skader ikke eggene selv om de ligger udekket i mange timer. Nylagte rypeegg kan ligge et par timer i −5 °C til −10 °C uten å ta skade. Korsnebbegg tåler temperaturer fra −20 °C til −30 °C en kort tid. Også små unger, både reirboere og reirflyktere (se fuglereir), tåler lave temperaturer, spesielt hvis de ikke blir våte.

Korsnebbunger blir ofte klekket i februar–mars, og man har registrert at det kan skje ved −20 °C. Nær Oslo ble det ved et reir av furukorsnebb med nyklekkede unger målt −16 °C, men ungene klarte seg bra selv om foreldrene var borte mer enn 10 minutter om gangen.

Hos tårnseiler (før kalt tårnsvale) faller både små og store unger i en dvalelignende søvn i kalde netter hvis foreldrene er lenge borte. Kroppstemperaturen hos ungene kan da synke ned til ca. 20 °C, og da nedsettes stoffskiftet betydelig så næringsbehovet blir mindre. Blir det kaldt ruskevær i løpet av ungetiden, forsvinner foreldrene fra ungene i opptil en uke, men likevel vil ungene overleve fordi kroppstemperaturen og dermed stoffskiftet er lavere. Imens oppholder foreldrene seg i varmere områder kanskje hundrevis av kilometer borte.

Også fullvoksne fugler kan en form for dvaletilstand inntreffe, men dette gjelder få arter. I Norge er det nattravnen som kan følge dette mønsteret, ifølge observasjoner gjort i Danmark. En nær slektning av vår nattravn, den nordamerikanske dvalenattravnen (common poorwill), sover seg gjennom flere vintermåneder, plassert i en fjellsprekk eller lignende. Samtidig er stoffskiftet og kroppstemperaturen sterkt nedsatt.

Når det gjelder variasjoner i kroppstemperaturen, er det altså likhetspunkter mellom fugler og krypdyr. I Norge er kroppstemperaturen blitt målt på små unger av lom og måke som ved uhell har falt ned f.eks. i en fjellsprekk og er blitt liggende der natten over. Neste morgen virket ungene livløse, og kroppstemperaturen var bare 18 °C til 20 °C, målt i rektum. Ungene kom seg likevel ved forsiktig oppvarming i et par timer til den kroppstemperatur som er normal for slike unger (30–35 °C). Også hos reirflyktere er ungene avhengig av å søke varme under en av foreldrene når lufttemperaturen blir lav. Kuldedød er en langsom prosess hos fuglene, spesielt hos ungene.

Varmedød vil derimot oftest inntreffe momentant. Et par dager gamle måkeunger tåler ikke intens solbestråling i mer enn 20 til 30 minutter på varme dager. Ungenes kroppstemperatur er normalt ca. 35 °C, og de føler ubehag hvis kroppens temperatur stiger til ca. 40 °C, den normale temperatur hos voksne måker. Stiger kroppstemperaturen videre til ca. 45 °C, dør ungene øyeblikkelig. Folk som ferdes på holmer og skjær i stekende solskinn mens måkene har små unger, kan gjøre mye skade på ungebestanden fordi unger som prøver å gjemme seg, ofte ikke finner seg skygge for sola og derfor vil dø. Ungene tåler mye lettere kjølig vær.

I tropene kan temperaturen rundt eggene i rugetiden bli skadelig høy, den kan komme over 60 °C hvis eggene blir utsatt for solbestråling. Fuglene må da dekke eggene for å holde temperaturen nede. En indisk vipeart dypper bukfjærene i vann like før den legger seg på eggene, så eggene blir nedkjølt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.