kroppstemperatur - fugler

Fugler har i hovedsak konstant kroppstemperatur. Granmeisen kan likevel redusere kroppstemperaturen ned mot 33°C om natten (mot normalt 41°C på dagtid), når det er svært kaldt. Dette er en måte å spare energi på.

Voksne fugler har i likhet med pattedyrene konstant kroppstemperatur. De er altså homoterme dyr.

Pattedyr og fugler skiller seg derfor fra alle andre dyr som er vekselvarme (heteroterme dyr), hvor kroppstemperaturen i all hovedsak varierer i takt med temperaturen i omgivelsene.

Kroppstemperaturen hos fuglene er imidlertid noe høyere enn hos pattedyr og varierer mellom forskjellige arter. Typisk ligger kroppstemperaturen mellom 38°C og 41°C i hvile og vil kunne øke til ca. 44 °C under aktivitet.

Temperatur hos egg og unger

Som egg og små unger er fuglene imidlertid mer eller mindre vekselvarme. Fosterstadiet i egget har en stor tilpasningsevne til temperatursvingninger, og spesielt er evnen til å tåle lave temperaturer stor. Dette gjelder spesielt nylagte egg eller egg som er ruget i kort tid. Snøfall og kuldegrader vil ofte ikke skader eggene selv om disse ligger udekket i mange timer.

Egg av korsnebb vil f.eks. kunne tåler temperaturer ned til ca. −15°C en kort tid. Unger av korsnebb blir ofte klekket i februar–mars, og man har registrert at det kan skje ved −20 °C. Nær Oslo ble det ved et reir av furukorsnebb med små unger målt −16 °C, men ungene klarte seg bra selv om foreldrene var borte mer enn 10 minutter om gangen.

Hos tårnseiler kan både små og store unger falle i en dvalelignende søvn i kalde netter hvis foreldrene er lenge borte. Kroppstemperaturen hos ungene kan da synke ned til ca. 20 °C, og da nedsettes stoffskiftet betydelig så næringsbehovet blir mindre. Blir det kaldt ruskevær i løpet av ungetiden, kan foreldrene til ungene dra bort i opptil en uke, men likevel vil ungene overleve fordi kroppstemperaturen og dermed stoffskiftet er lavere. Imens kan foreldre-fuglene oppholde seg i varmere områder kanskje hundrevis av kilometer borte.

Dvale

Nattravn kan antakelig gå inn i en form for kortvarig dvaletilstand.

Hos enkelte fuglearter kan også de voksne fugler gå inn i en form for kortvarig dvaletilstand. I Norge er det nattravnen som antakelig kan følge dette mønsteret, basert på observasjoner gjort i Danmark og Finland.

En nær slektning av vår nattravn, den nordamerikanske dvalenattravnen (common poorwill), kan sove seg gjennom flere vintermåneder, plassert i en fjellsprekk eller direkte på bakken. Samtidig er stoffskiftet og kroppstemperaturen sterkt nedsatt. Dette er den eneste kjente fugleart som benytter seg av ekte hibernering (vinterdvale).

Døgnrytme i temperaturen

Alle fugler har, som pattedyr, en døgnrytme i kroppstemperaturen, hvor temperaturen om natten er 0.5-1,0°C lavere enn om dagen. Hos noen enkelte arter blir denne forskjellen dog betydelig større når fuglene utsettes for sterk kulde, f.eks. om vinteren. Dette kalles nattlig hypotermi og er, slik som dvale, en måte å spare energi på.

Et eksempel på dette finner vi hos granmeisen, hvor man har funnet at den nattlige kroppstemperaturen kan reguleres ned mot 33°C (mot normalt 41°C på dagstid) når omgivelsestemperaturen nærmer seg -30°C.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg