kroppstemperatur (fugler)

Som egg og små unger er fuglene imidlertid mer eller mindre vekselvarme. Fosterstadiet i egget har en stor tilpasningsevne til temperatursvingninger, og spesielt er evnen til å tåle lave temperaturer stor. Dette gjelder spesielt nylagte egg eller egg som er ruget i en kort periode. Snøfall og kuldegrader vil ofte ikke skade eggene selv om disse ligger udekket i mange timer.

Egg av korsnebb vil for eksempel kunne tåle temperaturer ned til rundt −15 °C en kort tid. Unger av korsnebb blir ofte klekket i februar–mars, og man har registrert at det kan skje ved −20 °C. Nær Oslo ble det ved et reir av furukorsnebb med små unger målt −16 °C, men ungene klarte seg bra selv om foreldrene var borte mer enn ti minutter om gangen.

Hos tårnseiler kan både små og store unger falle i en dvalelignende søvn i kalde netter hvis foreldrene er lenge borte. Kroppstemperaturen hos ungene kan da synke ned til rundt 20 °C, og stoffskiftet reduseres betydelig slik at næringsbehovet blir mindre. Blir det kaldt ruskevær i løpet av ungetiden, kan foreldrene til ungene dra bort i opptil en uke, men likevel vil ungene overleve fordi kroppstemperaturen og dermed stoffskiftet er lavere. Imens kan foreldre-fuglene oppholde seg i varmere områder kanskje hundrevis av kilometer borte.

Hos enkelte fuglearter kan også de voksne fuglene gå inn i en form for kortvarig dvaletilstand. I Norge er det nattravnen som antakelig kan følge dette mønsteret, basert på observasjoner gjort i Danmark og Finland.

En nær slektning av vår nattravn, den nordamerikanske dvalenattravnen (common poorwill), kan sove seg gjennom flere vintermåneder, plassert i en fjellsprekk eller direkte på bakken. Samtidig er stoffskiftet og kroppstemperaturen sterkt redusert. Dette er den eneste kjente fugleart som benytter seg av ekte hibernering (vinterdvale).

Alle fugler har, som pattedyr, en døgnrytme i kroppstemperaturen, hvor temperaturen om natten er 0,5–1,0 °C lavere enn om dagen. Hos enkelte arter blir denne forskjellen dog betydelig større når fuglene utsettes for sterk kulde, for eksempel om vinteren. Dette kalles nattlig hypotermi og er, slik som dvale, en måte å spare energi på.

Et eksempel på dette finner vi hos granmeisen, hvor man har funnet at den nattlige kroppstemperaturen kan reguleres ned mot 33 °C (mot normalt 41 °C på dagtid) når omgivelsestemperaturen nærmer seg –30 °C.

• fugler
• kroppstemperatur