Kronrust, sykdom på havre og gress forårsaket av rustsoppen Puccinia coronata. Den viser seg hovedsakelig på bladene utover sommeren som 1–5 mm store oransjebrune uredosporehoper. Senere utvikles brunsvarte teleutosporehoper. Det norske navnet kommer av det taggete, kronelignende utseende av øverste del av teleutosporene. Om våren smittes geitved eller trollhegg med basidiesporer som kommer fra spirende teleutosporer på gamle havre- eller gressblad. Etter hvert bryter det frem aecidiesporehoper på bladene, og aecidiesporene smitter så unge havre- og grasblad. Soppen forekommer i minst sju ulike spesialiserte raser (formae speciales). Av størst økonomisk betydning er rasen som vertskifter mellom geitved og havre, men den er nå av liten betydning her i landet. Andre raser veksler mellom geitved og trollhegg og blant annet hundegress, kvein, raigress og timotei.

Inntil 1990 var det med hjemmel i Plantesykdomsloven forbud mot planting av geitved. Dette begrenset angrepet på havre, men uredosporer kan bli ført med vind over lange avstander, også mellom land. Sykdommen bekjempes effektivt ved bruk av resistente sorter. Kjemiske soppmidler kan brukes, men det blir i praksis ikke gjort i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.