Krone. Tegninger av europeiske keiser- og kongekroner. 1–3 er keiserkroner. 4–8 er kongekroner.

KF-bok. begrenset

Ringformet hodepryd, ofte utformet med oppstående takker eller bøyler. Kronen er utviklet fra kransen og diademet. Den tjente opprinnelig som smykke, men kom tidlig i bruk som maktsymbol, først i Orienten, senere også i Europa. I våre dager bærer bare kvinner krone som smykke (diadem og brudekrone). Som verdighetstegn brukes krone nå bare av medlemmer av regjerende fyrstehus, og i enkelte land også av høyadelen, men bare ved svært høytidelige anledninger, f.eks. kongekroninger.

Krone har ofte vært brukt som maktsymbol ved fremstillinger av Kristus, jomfru Maria og helgener. Kroner er gjerne utført av gull, prydet med edelstener, og er ofte montert på en lue. Regjerende fyrster har brukt kronen som maktsymbol siden forhistorisk tid. Egyptiske guder og faraoer var ofte utstyrt med en krone som ved sin form symboliserte herredømmet over Øvre og Nedre Egypt, men faraoene benyttet også flere andre kroner. Babylonske og assyriske konger ble fremstilt med hjelmformet krone. Enkelte asiatiske herskere bar etter Aleksander den stores tid høye, ofte hjelmformede kroner. Romerske keisere er ofte avbildet med bladkranser rundt hodet, i senere keisertid også med hjelmformet og ringformet krone med spisse takker.

De eldste europeiske kroner som er bevart, viser bysantinsk innflytelse (kronring smykket med juveler og emalje, men uten takker), slik som f.eks. den langobardiske jernkrone (domkirken i Monza) og de vestgotiske votivkroner (Clunymuseet, Paris). En mellomform mellom eldre og nyere kroner sees bl.a. i den tysk-romerske keiserkrone (Hofburg, Wien) og den ungarske Stefanskrone (Nasjonalmuseet, Budapest).

Middelalderens kroner var gjerne ringformede, sjeldnere utstyrt med takker eller bøyler. Senere blir kronen som oftest lukket ved at bøylene (fire eller flere) i samlingspunktet krones av en orb (liten kule) og et kors. I de nordiske land finner man kroner allerede i de eldste kongeseglene.

En spesiell type kroner er de rikt utsmykkede russiske hjelmkroner, prydet med grovt slepne edelstener (Kreml, Moskva). Av nyere bøylekroner kan nevnes den engelske St. Edward's Crown og den britiske Imperial State Crown (begge i The Tower, London), de svenske Erik 14s krone, Maria Eleonoras krone og Lovisa Ulrikas krone (alle i Skattkammaren, Stockholms slott), den danske konge- og dronningkrone (Rosenborg slott, København), den prøyssiske kongekrone (Burg Hohenzollern, Tyskland), og den norske konge-og dronningkrone (Nidarosdomen, Trondheim).

En annen spesiell kronetype er de svenske arvefyrste-, prinse- og prinsessekroner. Disse består av en kronring med åtte takker. Åtte av disse kronene er bevart (Skattkammaren, Stockholms slott). Av samme type er den norske arvefyrstekrone (Nidarosdomen, Trondheim).

Når bilder av kroner anvendes i heraldikken, viser kronebilder i skjold konsekvent den gamle, åpne kroneform, men over skjoldet settes varierte kronetyper; en lukket bøylekrone over et kongeskjold (riksvåpen) og ellers forskjellige lukkede eller åpne kronetyper alt etter den rang skjoldets eier har. Disse rangkroner svarer mer eller mindre til virkelige kroner, og de viser særskilte utforminger for keisere, keiserinner, konger, dronninger, kronprinser, storhertuger, prinser, hertuger, fyrster, markier, grever, vicomter, friherrer, arveriddere og annen adel. Bildet av en kongelig bøylekrone brukes også i stor utstrekning separat (ikke sammen med skjold) som statssymbol på mynter og dokumenter m.m. Når norsk og internasjonal lovgivning gir vern mot uvedkommendes (særlig da privates) misbruk av offentlige emblemer (jfr. kommunevåpen), omfatter vernet også statens kronebilde. Over byvåpen eller bymerker har det i ny tid ofte vært satt en såkalt murkrone, som et symbol på byenes kommunale selvstyre.

Om det norske kongehus' kroner, se riksregalier.

I mange land har monarkens krone kommet til å stå som et hellig symbol for riket, som f.eks. Stefanskronen i Ungarn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.