Kromoksider, fellesbetegnelse på kjemiske forbindelser mellom krom og oksygen. Av kromoksidene er Cr2O3, CrO2 og CrO3 viktige.

Mest stabilt er krom(III)oksidet Cr2O3. Det fremstilles ved varmebehandling av kromforbindelser med flyktige bestanddeler, f.eks. CrO3, (NH4)2Cr2O7 og Cr(OH)3. Cr2O3 er grønt, termisk stabilt (smeltepunkt 2435 °C), det er en halvleder og viser i fin-partikulær form amfotære kjemiske egenskaper.

Krom(IV)oksidet CrO2, fremstilles kommersielt ved hydrotermal behandling av CrO3. Det er svart, metallisk og termisk lite stabilt. Oksidet har stor teknisk anvendelse som magnetisk lagringsmedium (lydbånd m.m.).

Krom(VI)oksid, CrO3, fremstilles ved reaksjon mellom alkalidikromatløsninger og svovelsyre. Det er rødt, termisk lite stabilt (smelter ved 197 °C), sterkt oksiderende, og reagerer kraftig med organiske forbindelser. Det etser huden og er svært giftig. Det brukes til farging av biologiske preparater i mikroskopien, til farging og garving, til beising og etsing av metaller og til forkromming.

Krom(IV)peroksid, CrO(O2)2, er en blå, relativt ustabil forbindelse som brukes til kvalitativ påvisning av krom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.