Kristendommen er delt i en rekke ulike trossamfunn, hvorav de viktigste er den katolske kirkeden ortodokse kirkeden anglikanske kirke, og de protestantiske (evangeliske) kirker. I tillegg finnes det kristne som ikke er definert i noen av disse gruppene.

I 1054 kom det til et endelig brudd mellom østkirken og vestkirken. De hadde over lengre tid utviklet seg forskjellig. Et viktig punkt var at østkirken ikke ville godta pavens krav om å være den øverste leder av kirken. Dermed ble det en varig splittelse mellom den ortodokse kirke i øst og den katolske kirke i vest.

På 1500-tallet ble kirken i vest splittet i flere ulike kirkesamfunn. Reformasjonen medførte at flere nye kirkesamfunn ble etablert i Nord- og Mellom-Europa. Disse ble kalt protestantiske kirkesamfunn, fordi de protesterte mot sider ved den katolske kirke som de mislikte. Lederne for protestantene var tyskeren Martin Luther, sveitseren Ulrich Zwingli og den franskfødte Jean Calvin, som virket i Genève. De to siste regnes som grunnleggerne av den reformerte kirken, som særlig fikk betydning i Sveits, Nederland, Storbritannina (særlig i Skottland), USA og Sør-Afrika. Den lutherske bevegelsen spredte seg raskt utenfor Tyskland. Hele Norden antok lutherdommen. Også de baltiske landene ble lutherske, og lutherdommen fikk også innpass i andre land. I forhold til lutheranerne og de reformerte kom den anglikanske kirke i England til å representere en særegen form for protestantisme som stod nærmere katolisismen enn de andre protestantiske retningene.

Den mest radikale delen av protestantismen, de såkalte anabaptistene, ville ikke godta barnedåpen. Disse gruppene dannet opphav til baptistene, en retning som senere kom til å bli svært sentral på verdensbasis.

Reformasjonen trakk opp hovedlinjene i Vest-Europas religiøse geografi, med katolske land i sør og protestantiske land i nord. I de følgende århundrer oppstod det mange kristne vekkelsesbevegelser innenfor protestantismen, og særlig i Storbritannia og Nord-Amerika førte dette til at det ble dannet  nye trossamfunn. I disse grupperingene ble budskapet om en personlig religiøs omvendelse ofte kombinert med et sosialt arbeid for fattige. Slik ble lekfolket vekket til å ta ansvar også i samfunnet. Den moderne baptismen går tilbake til 1600-tallet. I 1650 var det mer enn 100 baptistmenigheter i England. Retningen som senere til USA, hvor den spiller en sentral rolle. På 1700-tallet oppstod den engelske metodismen, opprinnelig en vekkelsesbevegelsen innenfor den anglikanske kirke. Metodismens opphavsmann var presten John Wesley. Pinsebevegelsen har sin opprinnelse tidlig på 1900-tallet i USA. I dag omfatter bevegelsen et stort mangfold av menigheter og kirkesamfunn, og er den kristendomsformen som vokser raskest på verdensbasis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.