Krigskontrabande, visse slags gods som tilføres en krigførende makt på nøytrale skip i strid med forbud fra den annen krigførende. Folkeretten anerkjenner slike forbud som et legalt middel i krigføringen, rettet mot fiendens forsyning og dermed hans stridsevne. De kan håndheves ved visitasjon og eventuell oppbringelse av skip som mistenkes for å føre krigskontrabande.

Absolutt krigskontrabande er våpen og annet som bare tjener krigføringen; dette kan konfiskeres. Betinget krigskontrabande er annet gods som kan tjene militære formål, f.eks. mat, metaller osv.; dette kan bare beslaglegges dersom det i det enkelte tilfelle er bestemt for fiendens regjering eller militære styrker. Sondringen er tatt inn i den norske priselov av 2. mai 1947.

Den krigførende stat kan selv innen rimelighetens grenser bestemme hva den vil regne som krigskontrabande, og det er dens domstoler som avgjør hva som er god prise. Londondeklarasjonen av 1909 om dette ble nemlig ikke ratifisert, men kan sies å ha veiledende betydning. Under total krigføring har det vært en sterk tendens til å utvide begrepet absolutt krigskontrabande, og folkerettens regler på dette felt har i det hele tapt mye av sin innflytelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.