Krigførende personer, personer innen de væpnede styrker som tilhører en krigførende stat (eller opprørsgruppe). De har bl.a. rett til å bli behandlet som krigsfanger, mens sivilpersoner som foretar krigshandlinger, kan behandles og straffes som forbrytere.

Etter 4. Haagkonvensjon av 1907 (landkrigsreglementet) artikkel 1 og 2 gjelder krigens lover, rettigheter og sedvaner ikke bare for hæren, men også for militser og korps av frivillige, når de har en ansvarlig overordnet, et fast kjennetegn som er synlig på avstand, bærer sine våpen åpent og overholder krigens lover og sedvaner. Selv en uorganisert masseoppstand (fr. levée en masse)som møter en fremrykkende fiende skal ansees som krigførende dersom de to siste vilkår er oppfylt.

Erfaringene fra den annen verdenskrig viste et behov for å anerkjenne som krigførende også personer som organiserte motstandsbevegelser på et allerede okkupert territorium. Ved Genèvekonvensjonene av 1949 ble slike partisanavdelinger til en viss grad anerkjent som krigførende, derimot ikke rene franktirører. Etter de to nye tilleggsprotokollene til Genèvekonvensjonene av 1977, blir også deltagere i nasjonale frigjøringskriger regnet som krigførende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.