Krengetog

Krengetog. Prinsipptegning som viser en skråstilt vognkasse i et vanlig tog som er i fart gjennom en kurve (til venstre), sammenlignet med en vognkasse i et krengetog i den samme kurven (til høyre).

Av /Store norske leksikon ※.

Krengetog er togvogner med innretning som skråstiller vognkassen i kurver. Krengeteknologien gjør det mulig å holde høyere hastighet i kurver uten at det går ut over komforten for passasjerene, og muliggjør dermed økte toghastigheter på eksisterende traseer.

Komforten i kurver holdes oppe i svært høye hastigheter ved at vognene krenger mer enn sporet (150 mm). Vognene må i tillegg ha gode fjæringsegenskaper i sideretning. For å begrense kreftene mot sporet ved høyere kurvehastigheter bør aksellasten være lav og akslene bevege seg i både lengde- og sideretning.

Systemer

Det finnes to typer av krengesystemer: passiv og aktiv krengning.

Passiv krengning gjør bruk av sentripetalkreftene for å oppnå krengebevegelsene. Krengevinkelen begrenses i slike systemer til 2–3°.

Aktiv krengning gjør bruk av reguleringssystem med hydraulisk eventuelt elektrisk aktuator. Disse systemene muliggjør høyere kurvehastigheter og bedre komfort. Krengevinkelen kan ligge i området 6–10°.

Historikk

Utviklingen av krengetog startet mot slutten av 1960-årene. I 1970-årene ble det bygd og testet flere prototyper, de fleste i Europa. Prototypesystemene benyttet hydraulikk eller trykkluft. Senere er elektriske systemer kommet til. Utviklingen skjøt fart i 1980-årene, da rimelige mikroprosessorer, som er nødvendige for å oppnå tilstrekkelig kvalitet på styringssystemene, ble tilgjengelige.

Krengetog ble satt i ordinær drift i Canada i 1986. I 1988 satte italienske jernbaner inn Fiats Pendolino togsett i rute mellom Roma og Milano. Pendolino-systemet er senere benyttet i blant annet i Tyskland, Finland og Sveits. Det svenskutviklede X2000 ble satt i drift mellom Stockholm og Göteborg i 1990. Også i Spania og i Japan har krengetog vært i drift i flere år. Det spanske Talgo-systemet er et passivt system, uten bruk av styre- og aktuatorsystem, mens det passive japanske systemet nylig er endret til et aktivt system. Mot slutten av 1990-årene er det flere leverandører av krengetogteknologi, og vi ser en utvikling mot enklere og billigere systemer.

Krengetog i Norge

I Norge anskaffet NSB motorvognsettene av type 73 og Flytoget motorvognsettene av type 71. Disse to togtypene har den samme teknikken og er videreutviklet fra det svenske krengetoget X2000. Høsten 1999 satte NSB type 73 i ordinær trafikk på strekningen Oslo–Kristiansand. Etter hvert ble type 73 og satt inn i trafikken til Stavanger, Bergen, Trondheim og Göteborg. Også svenske krengetog har i perioder trafikkert norske spor.

Det viste seg ganske snart at det norske jernbanenettet ikke var så godt egnet for krengetog. På grunn av de mange kurvene var det mange reisende som opplevde ubehag når de reiste med togene. Krengetogene går derfor i dag med lavere hastigheter enn det som opprinnelig var forutsatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg