kreft (forekomst)

I 2021 ble det rapportert inn nesten 37 000 nye krefttilfeller i Norge, litt flere menn enn kvinner. Forekomst målt som nye tilfeller i løpet av en gitt tidsperiode kalles insidens.

Prevalensen av kreft angir antallet personer som på et gitt tidspunkt har en kreftsykdom. Ved utgangen av 2021 var det over 300 000 nordmenn som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. I 2020 døde omkring 11 000 mennesker av kreft i Norge. Dette antallet har holdt seg nokså konstant siste år, til tross for økning av antall nye tilfeller. Dette skyldes delvis at endel kreftformer oppdages på et tidligere stadium gjennom screening, men også at det idag er bedre behandlingsmuligheter. Over halvparten av alle kreftdødsfall i Norge skyldes lungekreft, tykk- og endetarmskreft, prostatakreft, bukspyttkjertelkreft og brystkreft.

Kreft rammer flest eldre, men ved enkelte kreftformer ses en økning blant yngre aldersgrupper, for eksempel tarmkreft. Forekomsten av andre kreftformer har imidlertid gått ned. Hyppigheten av magekreft har avtatt både hos kvinner og menn i alle de industrialiserte landene, noe som skyldes påvisning av en sammenheng mellom bakterien Helicobacter pylori og magekreft, og dermed mulighet for forebyggende behandling. Forekomsten av livmorhalskreft har også gått ned, noe som skyldes diagnostisering og behandling av forstadier.

Kreftforekomsten varierer mellom de ulike fylkene. Kreft forekommer hyppigere i de sørlige enn i de nordlige delene av landet. Oslo, Agder, Vestfold, Rogaland og Hordaland har 10–20 prosent høyere krefthyppighet enn Troms, Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Oppland.

Kreft forekommer hos alle dyrearter, og mennesket er faktisk mindre utsatt for kreft enn mange andre pattedyr, regnet per antall celler i kroppen, og antall leveår.

• kreft
• kreft – behandling og forebygging