kreftbehandling

Underveis i behandlingsforløpet vurderer man effekten av behandlingen. Dette kan gjøres på flere ulike måter. Bildediagnostikk, for eksempel CT eller MR-undersøkelse, brukes for å kartlegge størrelsen og utbredelsen av svulsten og eventuell spredning (metastaser). For visse kreftformer kan også tumormarkører i blodet gi viktig informasjon om behandlingseffekt, for eksempel PSA ved prostatakreft.

Underveis og etter gjennomgått behandling, følges kreftpasienter opp av helsevesenet. Formålet er å kunne oppdage tilbakefall (residiv) eller spredning på et tidlig stadium, og å kunne redusere eventuelle bivirkninger av kreftbehandlingen. For mange kreftformer er det slik at man følges opp i fem år etter fullført behandling, ettersom man vet at sjansen for tilbakefall er lavere når man har vært kreftfri i fem år. Noen følges også enda lenger, for eksempel brystkreftpasienter, som gjerne følges i ti år etter fullført behandling.

Moderne kreftkirurgi er en av flere bestanddeler i et tverrfaglig behandlingsregime. Man har gått bort fra idéen om å fjerne mest mulig (radikale operasjoner). I dag er målet snarere å bevare form, funksjon og livskvalitet for pasienten i størst mulig grad, samtidig som overlevelsen er så god som mulig. Rekonstruksjon og transplantasjon er blitt viktige deler av kreftkirurgien.

Komplikasjonene og dødeligheten etter kreftkirurgi har sunket drastisk for mange kreftformer. Med bildediagnostiske teknikker som CT og MR kan kirurgene planlegge operasjonen på en god måte. Kikkhullskirurgi har blitt en vanlig teknikk og er forbundet med færre komplikasjoner etter operasjonen.

• Les mer om kreftkirurgi.

Ved strålebehandling prøver man å ødelegge kreftcellene med minst mulig skade på den friske kroppen rundt. Strålebehandling har gjennomgått en omfattende teknologisk utvikling, og vi har nå fått svært energirike strålemaskiner, metoder for nøyaktig lokalisering og beregning av de stråledoser som skal dekke svulst og risikoområder, samt dypere forståelse av hvordan slike stråler virker. Dette har revolusjonert strålebehandling av flere kreftformer. Noen svulstformer kan helbredes ved strålebehandling, for eksempel prostatakreft, visse former for hudkreft, kreft på stemmebåndene og i livmorhalsen, samt enkelte former av kreft i lymfeknutene (lymfom).

Stråling er et viktig tillegg til kirurgi ved enkelte stadier av brystkreft og endetarmskreft. Strålebehandling kan også gis som innvendig bestråling fra radioaktive stoffer som tilføres pasienten. Dette kalles brachyterapi.

• Les mer om strålebehandling.

Cellegift, også kalt cytostatika, er en type legemidler som brukes i behandling av mange typer kreft. Som oftest behandles pasienten med en kombinasjon av ulike typer cellegift som har ulike virkningsmekanismer.

Cellegift brukes blant annet i behandling av blodkreft (leukemi), lymfom, en ondartet svulst som utgår fra morkaken (choriokarsinom) og testikkelkreft. Mange av disse pasientene kan helbredes med cellegiftbehandling. Testikkelkreft er et eksempel på en kreftform hvor cellegift er spesielt effektivt. Tidligere døde ni av ti pasienter med testikkelkreft med spredning. Etter at cisplatinbehandling ble innført, blir imidlertid 95 prosent av pasientene friske.

Cellegift kan også gis som tilleggsbehandling til kirurgi ved for eksempel brystkreft eller tykktarmskreft. Hensikten er da å redusere risikoen for tilbakefall, og slik behandling kalles adjuvant kjemoterapi.

• Les mer om behandling med cellegift.

Hormonbehandling brukes ved kreft i organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. For eksempel behandles prostatakreft og brystkreft ofte med hormoner.

Hormonbehandling av kreft kan lindre symptomer og gi økt livskvalitet, men kan ofte også gi bivirkninger, som for eksempel nedsatt seksuell lyst, ereksjonsproblemer, hetetokter, beinskjørhet, humørsvingninger og nedstemthet. Valget av behandlingen blir derfor en nøye avveining mellom gevinsten og de bivirkningene som pasienten opplever.

• Les mer om hormonbehandling av kreft.

Målrettet kreftbehandling vil si at man bruker legemidler som er rettet direkte mot molekylære mekanismer eller signalveier som er viktige i kreftcellene. Den grunnleggende tanken er at legemidlene effektivt skal kunne hemme eller drepe kreftcellene, fordi disse er spesielt avhengige av bestemte molekyler for å kunne vokse og dele seg. Samtidig skal en slik behandling medføre færre alvorlige bivirkninger enn hva strålebehandling og cellegift gjør, fordi normale celler har andre molekylære reguleringsmekanismer og dermed rammes i mindre grad.

Det finnes i dag mange ulike typer målrettede kreftbehandling som angriper én eller flere signalveier. Det vanligste er at disse brukes sammen med andre former for kreftbehandling, for eksempel stråling eller cellegift. I tillegg er en lang rekke målrettede kreftbehandlingslegemidler under klinisk utprøving. De to vanligste formene er monoklonale antistoffer og tyrosinkinasehemmere.

• Les mer om målrettet kreftbehandling.

Immunterapi som kreftbehandling vil si at man utnytter kroppens eget immunsystem i bekjempelsen av kreftsykdommen. Immunterapi fikk sitt gjennombrudd i kreftbehandling i 2010. De to metodene som har kommet lengst, er såkalte sjekkpunkthemmere (engelsk checkpoint inhibitors) og T-celler med kimære antigenreseptorer (engelsk «CAR-T cells»).

• Les mer om immunterapi.

Resultatene av moderne kreftbehandling er svært ulike, avhengig av kreftformen og dens utbredelse. Over 75 prosent av samtlige norske kreftpasienter lever 5 år etter kreftdiagnosen (tall fra 2021), sammenlignet med samme aldersgruppe uten kreftsykdom. Resultatene er ofte gunstigere for kvinner enn for menn. Noen kreftformer som i prinsippet er lette å forebygge, for eksempel lungekreft, hører til den gruppen hvor behandlingsresultatene er dårlige.

Behandlingen har imidlertid også stor verdi når det gjelder å lindre smerter og undertrykke symptomer. For svært mange kreftpasienter gjelder det at selv om de ikke kan helbredes, kan moderne behandling gi pasienten lengre levetid, med mindre plager og langt bedre livskvalitet enn tidligere.

Kreftbehandling er et felt hvor alternative behandling ofte kommer med forslag om bruk av nye metoder, planteekstrakter, bruk av vitaminer i høye doser og så videre. Generelt kan det sies at praktisk talt alle slike alternative behandlingsforsøk har vist seg uvirksomme. Enkelte slike ekstrakter kan til og med inneholde kreftfrembringende eller andre giftige stoffer, eller negativt påvirke effekten av vanlig kreftmedisin. Kreftbehandling bør foregå med vitenskapelig anerkjente behandlingsformer. Flere hundre tusen planteekstrakter og andre naturprodukter er testet vitenskapelig mot kreft. 10–15 av de mest brukte cellegiftene er renfremstilte naturprodukter som har blitt grundig testet.

Kreft er en folkesykdom i Norge, og store deler av forskningens og helsevesenets ressurser brukes på dette feltet. Det offentlige helsevesenet finansierer det meste av gjør den største innsats, men betydelige bidrag kommer også fra Kreftforeningen, med dens tilsluttede underavdelinger. Forebygging og tidlig behandling er de viktigste faktorene når det gjelder å redusere forekomsten av kreft. Her kan hvert menneske gjøre sitt ved å endre livsvaner, og ved å reagere på tidlige symptomer på kreft.

• brystkreft
• hudkreft
• leukemi
• lungekreft
• malignt melanom
• prostatakreft
• tykktarmkreft