Kreft er et fellesnavn på en gruppe sykdommer som har eksistert så lenge det har levd mennesker på Jorden. Kreft forekommer hos alle dyrearter, og mennesket er faktisk mindre utsatt for kreft enn mange andre pattedyr, regnet pr. antall celler i kroppen, og antall leveår. De eldste skriftlige opptegnelser om kreft finnes i egyptiske papyrusruller fra ca. 3000 år f.Kr. Mange kreftformer er nokså utbredt blant naturfolk. Det er altså en misforståelse å tro at kreftsykdommer følger vår sivilisasjon, selv om en del av dem forekommer hyppigere i industriland enn i utviklingsland. Denne forskjell kan dels skyldes bedre muligheter til å stille diagnose, dels den økte levealder i de industrialiserte land, dels ulike levevaner og miljøforurensninger.

I land med høy gjennomsnittlig levealder er det mange mennesker som når den alder da kreftsykdommene forekommer hyppigst, idet risikoen øker med alderen. Kreft kan imidlertid forekomme i alle aldere, også hos barn.

Det er viktig å være oppmerksom på at graden av ondartethet varierer sterkt ved de forskjellige kreftformer. Noen få kreftsvulster fører raskt til døden, andre er nesten 100 % helbredelige. Atter andre igjen kan ha lange, rolige, symptomfrie perioder, for så etter noen år å vokse raskt. Hvorfor dette kan skje er lite forstått.

I Norge foretar Kreftregisteret en kartlegging av forekomsten av kreft. I 2001 opptrådte 22 468 nye tilfeller, 10 885 hos kvinner og 11 583 hos menn. Mønsteret er ikke det samme på alle alderstrinn og det har endret seg med årene. F.eks. har hyppigheten av magekreft avtatt både hos kvinner og menn i alle de industrialiserte land, mens hyppigheten av lungekreft har økt. I 1976 var antallet nye tilfeller 990, mens det i 2001 var 2109, 1315 hos menn og 794 hos kvinner. Andelen kvinner har også økt, spesielt i yngre årsklasser, se lungekreft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.