Kredittloven, lov av 25. juni 1965 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene, en fullmaktslov som gir myndighetene adgang til å ta i bruk en rekke forskjellige virkemidler i penge- og kredittpolitikken. Kongen kan utferdige bestemmelser om likviditetsreserver, valutadekningsreserver, tilleggsreserver på utlånsøkningen, plasseringsplikt i obligasjoner, direkte utlånsregulering for visse kredittinstitusjoner, regulering av garantier i låneforhold, høyeste rentesats for utlån og emisjonskontroll på obligasjonsmarkedet. Videre kan Finansdepartementet innføre bestemmelser om oppgaveplikt for visse kredittinstitusjoner og om plikt til å gi oppgaver over rentesatser.

Kredittloven var et viktig grunnlag for penge- og kredittpolitikken i Norge fra 1965 til midten av 1980-årene. Etter 1988 har virkemidlene i kredittloven ikke vært anvendt, bortsett fra regler om emisjoner av obligasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.