Kredittloven, lov av 25. juni 1965 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene, en fullmaktslov som gir myndighetene adgang til å ta i bruk en rekke forskjellige virkemidler i penge- og kredittpolitikken. Kongen kan utferdige bestemmelser om likviditetsreserver, valutadekningsreserver, tilleggsreserver på utlånsøkningen, plasseringsplikt i obligasjoner, direkte utlånsregulering for visse kredittinstitusjoner, regulering av garantier i låneforhold, høyeste rentesats for utlån og emisjonskontroll på obligasjonsmarkedet. Videre kan Finansdepartementet innføre bestemmelser om oppgaveplikt for visse kredittinstitusjoner og om plikt til å gi oppgaver over rentesatser.

Kredittloven var et viktig grunnlag for penge- og kredittpolitikken i Norge fra 1965 til midten av 1980-årene. Etter 1988 har virkemidlene i kredittloven ikke vært anvendt, bortsett fra regler om emisjoner av obligasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.