Kreativ musikkterapi er en metode innen musikkterapien som baserer seg på improvisasjon. Metoden ble opprinnelig utviklet av musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins på 1970-tallet. Metoden er utbredt blant norske musikkterapeuter og går også under navn som «klinisk improvisasjon» og «terapeutisk improvisasjon».

Opprinnelig var metoden basert på et musikalsk improvisert samspill mellom en musikkterapeut og et barn innenfor en spesialpedagogisk rettet musikkterapi. Musikkterapeuten improviserte på piano, mens barnet spilte på en skarptromme og et cymbal. I dag bruker terapeutene også andre instrumenter, for eksempel gitar, og klientene kan spille på forskjellige stavspillinstrumenter. Ikke minst er bruk av stemme og sang viktig. Kreativ musikkterapi brukes også med voksne klienter innen psykisk helsefelt. Det tas utgangspunkt i den musikken klientene er fortrolig med og musikkterapeutene må beherske mange musikalske sjangere. I dag er denne improviserte og kreative musikkterapien også en viktig arbeidsform innenfor relasjonell og analytisk orientert musikkterapi.

Musikkterapeuter har vist til hvordan musikalske improvisasjoner kan sette klienter i stand til å inngå i et gjensidig relasjonelt forhold. Musikk er et fenomen som utfolder seg i tid. Denne tidsdimensjonen gjør at vår oppmerksomhet knyttes opp mot lyden og holder oss fanget til vi får med oss fortsettelsen. Improvisasjonen gjør det nødvendig å synkronisere seg med hverandre. Det skapes en kontaktsituasjon som kan innebære de første skritt fra sosial isolasjon til det å leve i en relasjon her og nå.

Vår evne til å improvisere finner sitt grunnlag i hva musikkpsykologene kaller «kommunikativ musikalitet» hvor vi tar i bruk musikalske elementer når vi kommuniserer. Musikken oppfordrer til kroppslig involvering gjennom de rom musikken skaper på bakgrunn av rytmisk flyt, gjentakelser og synkopering.

Musikkpsykologene beskriver hvordan forventninger kan oppstå når vi hører musikk. Innenfor den kreative musikkterapien vil vi kunne utnytte dette når klienter inviteres til å improvisere. Musikkterapeutene har utviklet en rekke improvisasjonsteknikker for å inkludere mennesker i samspill og samhandling.

  • Paul Nordoff og Clive Robbins 2007. Creative Music Therapy: A Guide to Fostering Clinical Musicianship. Gilsum, NH: Barcelona Publishers.
  • Kenneth Bruscia 1987. Improvisational models of music therapy. Springfield, Ill: Charles C Thomas Publisher.
  • Tony Wigram 2004. Improvisation: Methods and Techniques for Music Therapy Clinicians, Educators, and Students. London: Jessica Kingsley Publishers.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.