kreatinin-clearance

Nyrene renser blodet for kreatinin ved passiv filtrasjon i et nøste av tynne blodkar (hårrørsårer) kalt glomeruli. Kreatinin går fra blodet over i nyrenes kanalsystem (tubuli) der urinen lages. I tillegg transporteres noe kreatinin aktivt over fra blodet til urinen.

Hvert døgn presses omtrent 180 liter blodplasma gjennom veggene i glomeruli og ut i de tynne nyrekanalene. Når plasma presses gjennom veggene i glomeruli, følger alt kreatininet med over til forurinen, mens blodceller og store molekyler stoppes av veggene.

Nyrekanalene suger opp salt, vann og andre stoffer som kroppen trenger og fører dette tilbake til blodet (tubulær reabsorpsjon). Nyrekanalene skiller også aktivt ut stoffer fra blodet til urinen (tubulær sekresjon). Dette gjelder urinnsyre, i noen grad kreatinin og mange legemidler.

Stoffer som binder seg til plasmaproteiner og er for store til å passere gjennom veggene i glomeruli, kan også skilles ut i urinen. Cellene i nyrekanalene kan for eksempel løsne penicillin fra bindingsproteinet, og så skille penicillinet ut i urinen.

På denne måten omdanner nyrekanalene det glomerulære filtratet eller forurinen til et mye mindre volum urin som tømmes ut i nyrebekkenet.

Ved nyresykdom skades glomeruli og de kan ikke lenger filtrere og rense like mye blodplasma. Glomeruli klarer da heller ikke å hindre at plasmaproteiner som albumin kommer ut i urinen (proteinuri). Ved betennelse i glomeruli (glomerulonefritt) kommer typisk også røde blodceller gjennom barrieren og ut i urinen. Dette kan være synlig blod (makroskopisk hematuri) eller bare synlig gjennom et mikroskop (mikroskopisk hematuri). Se blod i urinen.

Generell hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes, autoimmune sykdommer og forgiftninger er vanlige tilstander som skader glomeruli og nyrens filtrasjonsfunksjon. Dette betyr redusert GFR og proteinuri, altså blir en mindre mengde blodplasma renset for kreatinin. Kreatinin-clearance går ned og konsentrasjonen til kreatinin i blodplasma går opp.

Den aktive transporten av kreatinin fra blod til urin er likevel som regel intakt. Hos pasienter med alvorlig redusert nyrefunksjon kan kreatinin-clearance derfor bli opptil dobbelt så stor som den faktiske GFR-en. Hos dem blir bidraget fra filtrasjonen lite og nærmer seg bidraget fra den aktive transporten.

Nyresykdom klassifiseres først og fremst etter hvor mye GFR er redusert, men også etter grad av proteinuri og eventuelt blod i urinen. Merk at blod i urinen også kan komme fra andre steder i urinveiene enn glomeruli. For eksempel fra blære eller urinrør.

Kreatinin-clearance er én av flere clearance-tester som brukes for å vurdere om nyren er svekket av sykdom eller skade. Tolkning av kreatinin-clearance krever kunnskap om hvordan nyrene virker og hvordan kreatinin oppstår i kroppen, og skilles ut i urinen.

Den generelle formelen for kreatinin-clearance fra blodplasma til urin er:

Kreatinin-clearance = U/P × V

Her er U og P konsentrasjonen til kreatinin i urin og blodplasma. Kreatinin-konsentrasjonen måles i mikromol per liter blodplasma (μmol/l). V er urinstrøm og uttrykkes i milliliter per minutt.

I urinen er konsentrasjonen til kreatinin mye større enn i blodplasma. Brøken U/P blir derfor større enn 1. Benevnelsen for konsentrasjon faller bort i divisjonen. Enheten for kreatinin-clearance blir derfor den samme som for urinstrømmen (ml/min) og den samme som for GFR.

Den mest nøyaktige målingen av kreatinin-clearance krever at man samler opp all urin i løpet av et døgn og at man tar en blodprøve midtveis i døgnet. Denne metoden brukes sjelden ettersom den er svært omstendelig.

Kreatinin-clearance kan mye enklere, og vel så nøyaktig, estimeres fra konsentrasjonen til kreatinin i blodserum (serum-kreatinin). At kreatinin måles i blodserum og ikke blodplasma er bare av praktiske årsaker. Konsentrasjonen er så å si lik. Estimeringen gjøres ved hjelp av Cockcroft-Gault-formelen:

\[\text{kreatinin-clearance} = \frac{\text{vekt × (140 – alder)}}{\text{konsentrasjon av kreatinin i serum × K}}\]

hvor K er en kjønnsbestemt konstant. Den er 0,961 for kvinner og 0,813 for menn. Korrelasjonen mellom estimert og målt kreatinin-clearance ved hjelp av urinoppsamling var 83 prosent (korrelasjonskoeffisient = 0,83) i en populasjon på 249 pasienter i aldersspennet 18–92 år.

Den viktigste feilkilden ved direkte måling av kreatinin-clearance er unøyaktig urinoppsamling. Generelle feilkilder både ved direkte måling og estimering er inntak av stoffer som endrer mengden kreatinin i blodet i måleperioden.

Kjøtt, kreatintilskudd og medikamenter som konkurrerer med kreatinin om aktiv transport fra blod til urin (for eksempel trimetoprim og cimetidin) øker mengden kreatinin i blodet. Kjøtt er muskler fra dyr, og inneholder samme type kreatinin som i musklene våre. Trimetoprim er et antibakterielt middel som brukes mot infeksjoner i urinveiene. Cimetidin er et legemiddel som redusere syreproduksjonen i magesekken og brukes mot sure oppstøt og magesår.

• kreatinin
• clearance
• nyrene
• GFR