Fisk
Kreatin er en viktig energireserve i muskulatur. Fisk og kjøtt er gode kilder til kreatin. Bilde av oppskåret laks på is.
Fisk
Av /Shutterstock.

Kreatin er en kjemisk forbindelse som har en rekke funksjoner i kroppen. Kreatin i formen kreatinfosfat er spesielt viktig som energireserve for muskelceller.

Faktaboks

Uttale
kreatˈin
Etymologi
av gresk kreas, ‘kjøtt’

Kreatin kan lages i kroppen eller tilføres via kostholdet. Det er også et mye brukt kosttilskudd.

Kreatin brytes ned til kreatinin som skilles ut i urinen. Konsentrasjonen av kreatinin i blodet måles ofte med en blodprøve og brukes for å vurdere nyrefunksjonen.

Produksjon og tilførsel

I kroppen lages kreatin i en prosess som involverer hovedsakelig nyrene og leveren. Kreatin lages av de tre aminosyrene arginin, glysin og metionin. Dette skjer gjennom en trinnvis prosess som involverer flere enzymer. Størstedelen av produksjonen skjer i nyrene. Her fungerer arginin og glysin som utgangsstoffer for dannelsen av et stoff kalt guanidinoacetat (GAA). GAA blir så fraktet til leveren der aminosyren metionin brukes for å metylere GAA og kreatin blir dannet. At GAA blir metylert, vil si at det får en metylgruppe (CH3) festet til seg.

Kreatin tilføres også gjennom kostholdet eller via kosttilskudd. Animalske matvarer som kjøtt og fisk er gode kilder til kreatin. I et normalt kosthold får man i seg omtrent ett gram kreatin daglig.

Etter at kreatin er laget i eller tilført kroppen, blir det transportert via blodet til de cellene som trenger kreatin.

Funksjon

Fosfokreatinkinase-systemet
1) Fritt tilgjengelig kreatin i cellen kan få tilført en fosfatgruppe (P) og energi fra et ATP-molekyl. Det er enzymet kreatinkinase (CK) som foretar denne overføringen. 2) Kreatin med en fosfatgruppe tilkoblet kalles fosfokreatin. Det fungerer som et energilager. 3) Kreatinkinase kan igjen overføre energien fra et molekyl fosfokreatin til et ADP-molekyl som blir til ATP. Energien i ATP kan brukes for eksempel til muskelsammentrekning.
Fosfokreatinkinase-systemet
Kreatin, kreatinin og kreatinfosfat

Kreatin kan få tilført energi fra et ATP-molekyl og bli til den energirike forbindelsen kreatinfosfat. Fosfatgruppen fra ATP-molekylet er markert i rødt. Kreatin kan også brytes ned til kreatinin. Da fjernes et molekyl vann (H2O) fra kreatin.

Kreatin, kreatinin og kreatinfosfat
Av .

Kreatin binder seg til fosfat og danner kreatinfosfat, som fungerer som energireserve for cellene. Omtrent 95 prosent av kroppens kreatin befinner seg i muskelceller. Dette er fordi muskelceller har et stort behov for energi. Andre celler med høyt energibehov har også en høy konsentrasjon av kreatin. Dette gjelder for eksempel celler i hjernen, hjertet, nyrene og sædceller.

Celler trenger energi til å utføre en rekke oppgaver, for eksempel muskelsammentrekning i muskelceller. I celler er energi lagret i en form som heter adenosin trifosfat (ATP). Dette er et molekyl som har tre fosfatgrupper koblet til ribose og adenin. I bindingene mellom fosfatgruppene er det lagret mye energi. Når cellen har behov for denne energien, kobles en fosfatgruppe fra ATP-molekylet. Dermed frigjøres energi til cellens arbeid og ATP er omgjort til adenosin difosfat (ADP). For å fylle opp cellens energilager igjen må ADP omdannes tilbake til ATP. Dette betyr at ADP må få tilført en fosfatgruppe og dermed også energi. Dette kan gjøres på flere måter, der en av måtene er å bruke kreatinfosfat. Denne «ladingen» av ADP til ATP skjer i det såkalte kreatinfosfat-systemet.

I kreatinfosfat-systemet er enzymet kreatinkinase (CK) helt sentralt. CK kan overføre en fosfatgruppe fra ATP til kreatin og danne kreatinfosfat. Bindingen mellom fosfat og kreatin har i likhet med ATP-molekylet mye energi. Når cellene arbeider og trenger energi, vil CK flytte fosfatgruppen fra kreatinfosfat til et ADP. Dermed er ADP omgjort til energirike ATP som cellen kan bruke i sitt arbeid. På denne måten fungerer kreatinfosfat som en energireserve. Reaksjonen som CK utfører er reversibel, det vil si at den kan gå i begge retninger.

I muskelcellene kan kreatinfosfat-systemet bidra til at musklene kan trekke seg sammen i om lag ti sekunder. Systemet brukes spesielt i starten av intense muskelsammentrekninger, ved for eksempel hard styrketrening.

Mengde kreatin i kroppen

I kroppen er det samsvar mellom mengden kreatin og kroppens muskelmasse. Det vil si at jo større muskelmasse man har, jo mer kreatin. Musklene inneholder cirka 120 millimol kreatin per kilo muskelmasse. Dette tilsvarer totalt om lag 120 gram hos en person som veier 70 kilo.

Utskillelse

Kreatinin-clearance
Kreatinin-clearance er et mål på nyrefunksjonen. Kreatinin er et nedbrytningsprodukt fra kreatin i musklene. Kreatinin går over i blodet og skilles ut i nyrene.
Kreatinin-clearance

Hver dag skiller kroppen ut cirka to gram kreatin. Dette utgjør om lag 1–2 prosent av kroppens totale mengde. Når kroppen skal skille ut kreatin, blir kreatin først omdannet til kreatinin i vevet (hovedsakelig i muskelceller). Dette skjer ved at et vannmolekyl (H2O) spaltes av fra kreatin. Kreatinin er med andre ord nedbrytningsproduktet av kreatin. Kreatinin skilles så ut av cellen til blodbanen. Kreatinin blir deretter filtrert ut gjennom nyrene og utskilt i urinen.

Ved nyresvikt vil ikke nyrene klare å rense blodet og skille ut kreatinin i tilstrekkelig grad. Dermed vil konsentrasjonen av kreatinin i blodet øke. Kreatinin brukes derfor ofte som et mål på nyrefunksjon, der høye nivåer er knyttet til svekket nyrefunksjon.

Kreatin som kosttilskudd

En dame overfører en skje med kreatinfosfat til en flaske.
Mange bruker kreatin som kosttilskudd i forbindelse med trening.
Kreatintilskudd
Av /Shutterstock.

Kreatin er et populært kosttilskudd, særlig i forbindelse med styrketrening. Her blir kreatin ofte omtalt som et «muskelpulver». Kreatin som kosttilskudd finnes i flere ulike typer, der kreatin-monohydrat er det mest brukte. I kreatin-monohydrat er kreatin bundet sammen med et vannmolekyl (av gresk mono-, 'en, ett' og hydro, 'vann'). Kosttilskuddet finnes blant annet som tabletter, kapsler og pulver.

Effekt

Om kreatintilskudd har en effekt på treningsprestasjon er usikkert. Noen vitenskapelige studier har vist at kreatin-monohydrat kan ha en liten effekt på styrketrening. Dette gjelder spesielt ved trening som innebærer få repetisjoner med høy intensitet. Ved slik trening bruker muskelcellene mye energi fra ATP og trenger raskt å få laget ny ATP. Til dette bruker de kreatinfosfat-systemet. Den mulige effekten av kosttilskuddet kan skyldes at muskelcellene øker sine energireserver og dermed kanskje presterer bedre.

Kroppen har en viss lagringskapasitet for kreatin, men hvis lagrene allerede er fylt opp av kreatin fra kostholdet eller egenproduksjon, vil kreatintilskudd sannsynligvis ha liten eller ingen effekt. Dette gjelder for omtrent én av tre som bruker tilskuddet.

Andre effekter

Siden avfallsproduktet til kreatin skilles ut av nyrene, har det vært diskutert om tilskudd av kreatin kan føre til en overbelastning og dermed negativ effekt på nyrene. Dette gjelder sannsynligvis ikke for friske, voksne mennesker som tar kreatin etter anbefalt dose. Ved inntak av for høye doser av kreatintilskudd har man sett tilfeller av nyre- og leversvikt.

Kreatintilskudd kan føre til økt mengde vann i kroppen. Dette ser ut til å gjelde kun ved oppstart av tilskuddet. Årsaken er at kreatin virker osmotisk. Det vil si at kreatin tiltrekker seg vann. Når kreatin tas opp i cellene, følger derfor også vann med. Kreatintilskudd fører sannsynlig ikke til økt mengde vann i kroppen over tid.

Det har også vært spekulert i om kreatintilskudd kan føre til hårtap, muskelkramper og dehydrering. Forskning tyder på at dette ikke stemmer.

Mengder

Når det gjelder anbefalt mengde av kreatintilskudd, varierer denne informasjonen etter produsenter og i vitenskapelige studier. Det har vært vanlig å gjennomføre en «oppladningsfase» ved oppstart av kosttilskuddet. Da tar man cirka 20–25 gram kreatin daglig i 5–7 dager før man går over til en vedlikeholdsdose. Denne oppladningsfasen er sannsynligvis ikke nødvendig. Lavere daglige doser på 3–5 gram skal være nok for å oppnå de eventuelle fordelene av tilskuddet.

Det er sannsynligvis trygt for friske, voksne mennesker å ta rent kreatintilskudd etter anbefalte doser. På den andre siden kan kosttilskudd være forurenset med uønskede stoffer. Kosttilskudd kan dermed inneholde ulovlige stoffer som ikke blir oppgitt på næringsdeklarasjonen. Det er også usikkert hvilke eventuelle bivirkning kreatintilskudd kan ha på lengre sikt.

Kjemiske egenskaper

Den kjemiske formelen for kreatin er C4H9O2N3. Det kjemiske navnet er metylguanidinoeddiksyre.

Historie

Chevreul står i svart dress og hvit skjorte ved et bord hvor det ligger en stor bok oppslått. Han har på seg små briller. Han har måne, men halvlangt hvitt hår rundt kransen av hodet.
Den franske kjemikeren Michel Eugène Chevreul.
/Encyclopedia Britannica.

Kreatin ble identifisert av den franske vitenskapsmannen Michel Eugène Chevreul i 1832. Han isolerte forbindelsen fra kjøtt og ga det navnet kreatin etter det greske navnet for kjøtt, kreas.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg