Maskin til løfting og flytting av laster, både vertikalt og horisontalt. Maskin som bare løfter vertikalt kalles heis eller vinsj.

Det finnes et utall typer av kraner til bruk i industri, transportvirksomhet og i bygge- og anleggsvirksomhet. Primært kan kraner deles i to hovedtyper, svingende kraner og ikke-svingende kraner. Svingende kraner kan transportere lasten vertikalt og i en sirkelbevegelse. Lasten kan dermed plasseres innenfor en bestemt radius i en hel eller en del av en sirkel, alt etter kranens konstruksjon og montering. Ikke-svingende kraner løfter og beveger lasten langs en linje eller i to retninger vinkelrett på hverandre, slik at lasten kan plasseres fritt inne i en verkstedhall, kraftstasjon, lager el.l. Svingende kraner blir ofte montert på hjul eller på skinnegang og kan da flyttes horisontalt med eller uten last. Slike kraner brukes ofte i havner, industrilagre og i bygge- og anleggsvirksomhet.

Kraner kan drives manuelt eller med motor basert på elektrisitet, dieselmotor, hydraulikk (se hydraulisk kran), trykkluft eller damp. Elektrisk drift, gjerne med separate motorer, er det vanligste. Hjulmonterte kraner er ofte dieseldrevne.

Kraner må konstrueres slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot velting under alle lastforhold. I mange tilfeller sikres stabiliteten ved hjelp av motvekter. På hjulgående kraner sikres stabiliteten ofte med hydrauliske støtteben som manøvreres fra førerhuset.

Tårnsvingkraner brukes ofte til byggearbeider. De kan monteres på en undervogn og svinges på den, eller settes på skinner med egne hjul og tilhørende drivanordning. Motvekten svinger med resten av kranen. Tårnet eller kranstammen bærer kranbommen (utliggeren). Utliggeren kan brukes horisontalt ved at en løpekatt kjører frem og tilbake med lasten. Under bruken styres derfor lasten gjennom tre separate bevegelser, vertikalt ved hjelp av heisewiren, horisontalt ved hjelp av løpekatten og svingende ved å dreie tårnet. Kranens kapasitet angis ofte som produkt av last og arbeidsradius i tonnmeter. Lastdiagrammet vil vise hvilken last i tonn som er tillatt for forskjellige posisjoner. Under bruk kontrolleres lasten ved hjelp av avslagsbrytere. Når kranen brukes med bommen vippet opp i vinkel, må løpekatten låses i en bestemt posisjon. Det er f.eks. aktuelt der man ikke har plass til å bruke horisontal bom. Andre typer tårnkraner kan ha fast tårn, slik at bare kranbommen svinger. I så fall blir motvekten plassert bak på kranbommen, som stikker ut et stykke bak tårnet. Slike kraner kan monteres fast på egne fundamenter som frittstående kraner, eller de kan monteres på et byggverk og følge med opp i høyden. Kranen brukes da som klatrekran, og forskyves vertikalt ved hjelp av sitt eget spill. Klatrekraner brukes særlig på høye bygninger.

Skinnegående portalkraner blir gjerne brukt som havnekraner. Portalkonstruksjonen gjør det mulig å trekke jernbanespor frem under kranene. Containerkran er en spesialkran til lasting og lossing av storcontainere på skip. Slike kraner spesialbygges for å kunne håndtere store laster i terminaler der man både har skipsanløp, truck-transport og jernbanetransport. Hydrauliske mobilkraner er raske å flytte. Den uttrekkbare hydraulisk manøvrerte bom gjør det mulig å oppnå meget stor løftehøyde. Løpekraner i verkstedhaller bygges som en stålkonstruksjon, kranbro, som spenner tvers over hallen. Den monteres på hjul slik at hele konstruksjonen kan beveges i hallens lengderetning. På kranbroen er det montert en løpekatt som kan kjøres frem og tilbake. Løpekraner manøvreres fra hytter som er opphengt på kranbroen.

Sertifiserings- og sikkerhetsregler for bruk av kraner er utgitt av Arbeidstilsynet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.