krampestillende midler

Krampestillende midler, også kalt antikonvulsiva, er legemidler som brukes mot kramper. Kramper kan forekomme ved en rekke tilstander (se krampetilstand). Hvilke legemidler som brukes avhenger om det er kramper som allerede er i gang, eller om det er for å forebygge kramper.

Pågående kramper

Det mest brukte legemiddelet for å stoppe pågående kramper er diazepam, som gis enten via endetarmen eller direkte i blodbanen (intravenøst). Diazepam tilhører legemiddelgruppen benzodiazepiner.

I de senere år har benzodiazepinet midazolam (som gis i munnhulen, bukkalt) blitt mer og mer brukt, spesielt utenfor sykehus. Økningen skyldes at det er mye enklere og mindre sjenerende å gi legemiddelet via munnen enn via endetarmen, både for pasienten og for pårørende.

Forebygging av kramper

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene hvor pasienten får kramper. Ved forebygging av kramper brukes epilepsimedisiner, eller antiepileptika. Det finnes flere ulike typer antiepileptika, og valg av legemiddel avhenger blant annet sykdommens art og pasientens alder. Omtrent to tredeler av alle pasienter med epilepsi blir anfallsfrie med antiepileptika. Antiepileptika hindrer epileptiske anfall med å dempe nervecellenes evne til å utløse eller videresende nerveimpulser i hjernen.

Benzodiazepiner brukes som regel ikke i forebygging av kramper fordi det er stor fare for toleranseutvikling, det vil si at legemidlene blir dårligere på å dempe anfall jo lenger de brukes.

Bivirkninger

Ved bruk av diazepam rektalt, er det som ved bruk av tabletter og bruk av andre benzodiazepiner, stor fare for toleranseutvikling og avhengighet. Bruk av diazepam rektalt bør begrenses til maksimalt to ganger per uke for å forhindre dette, samt for å forhindre andre bivirkninger.

Vanlige bivirkninger er nedsatt funksjonsevne og konsentrasjonsevne, tretthet og søvnighet og usikker gange. Når det gjelder bruk av midazolam bukkalt skal akuttbehandling begrenses mest mulig, men kan brukes flere ganger i uken om nødvendig. Hyppig bruk kan føre til nedsatt funksjonsevne og andre bivirkninger, men ettersom midazolam har kort halveringstid er bivirkningene kortvarige.

Bivirkninger som kan forekomme ved bruk av antiepileptika avhenger hvilken type det er. Nyere antiepileptika har færre bivirkninger enn de gamle. Antiepileptika er ikke vanedannende, og alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg