Krageormer, klasse av dyr i rekken hemichordater (Hemichordata). De er ormelignende, marine dyr med et tredelt legeme; en hodelapp eller snabel, et kort midtstykke, og en lang bakkropp. Det er dype furer mellom de tre kroppsdelene, og snabelen kan av og til minne om en eikeknøtt.

Krageormer og fjærgjellehemikordater representerer en overgang mellom pigghuder og ryggstrengdyr.

Snabelen er et graveredskap og forsynt med slimkjertler. De graver ganger i mudder og sand på grunt vann. De fleste blir 10 cm lange.

Fra tarmen går en blindsekk inn i snabelen. Blindsekken ble av enkelte forskere tydet som en forløper til virveldyrenes ryggstreng. Men det har vist seg at dette må være en parallell utvikling.

Andre bygningstrekk minner også om virveldyr; bl.a. har mange arter gjellespalter i den forreste del av tarmen. Larven minner om pigghudenes larveform.

Mest kjent er slekten Balanoglossus, hvor det finnes et par arter i våre farvann. Arter i slekten er fra 2 cm til over en meter lange. Det siste gjelder Balanoglossus gigas fra Brasil.

Hos oss forekommer også Harrimania, som finnes i sandfylte, døde muslingskall langs kysten av Sør- og Vestlandet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.