Kraft, enhver påvirkning på et legeme, som kan deformere legemet eller forandre dets bevegelsestilstand. Kraften ytrer seg ved et drag i, eller et skyv på legemet og må skrive seg fra et annet legeme. En kraft er derfor alltid en vekselvirkning mellom to eller flere legemer.

Man kan skjelne mellom kontaktkrefter og fjernkrefter. Kontaktkrefter opptrer der hvor legemer berører hverandre, mens fjernkreftene virker når det er avstand mellom legemene. Fjernkrefter er gravitasjon, tyngdekraft, som alltid er en tiltrekning mellom alle legemer, og elektriske og magnetiske krefter som kan være tiltrekning eller frastøtning.

Fjernkrefter blir ofte beskrevet ved hjelp av et felt, kraftfelt. Man sier at en klode omgir seg med et tyngdefelt som er slik at hvis et legeme kommer inn i feltet, blir det påvirket av en kraft. Bevegelser av planeter og stjerner i universet kan beskrives ved hjelp av tyngdefelter og tyngdekrefter. Et elektrisk ladet legeme omgir seg på tilsvarende måte med et elektrisk felt. I atomfysikken og i kjemien blir elektriske felter og krefter brukt i stor utstrekning til å beskrive reaksjonene, fordi elektroner, ioner og atomkjerner er elektrisk ladde partikler. Atomkjernene holdes sammen av en «sterk kjernekraft». En «svak kjernekraft» forårsaker β-radioaktivitet. Kjernekreftene har en meget kort rekkevidde, ca. 10−15 m.

Viktig i den mekaniske fysikk er Newtons 2. lov, som sier at når et legeme blir påvirket av krefter, vil det få en akselerasjon i den retning som summen av kreftene virker. Viktig er også Newtons 3. lov, som sier at når et legeme virker på et annet legeme med en kraft, kontaktkraft eller fjernkraft, vil det andre legemet virke tilbake på det første med en like stor kraft i motsatt retning.

Sentripetalkraft betegner ofte en fjernkraft eller en kontaktkraft som tvinger et legeme til å gå i en sirkelbane eller en lignende krum bane.

Sentrifugalkraft brukes som navn på en tenkt kraft som skulle være årsak til forflytninger av gjenstander inne i vogner som går i en sving. Sett utenfra finnes ikke noen slik kraft.

Målenheten for kraft er 1 newton (symbol N). Det er den kraft som gir et legeme med masse 1 kg en akselerasjon på 1 m/s2. Tyngdekraften som virker på et kilogramlodd, er 9,8 N. En av de mange foreldede enheter er kilopond, som er tyngden av et kilogramlodd på jordoverflaten, definert lik 9,8065 N.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    12. mai 2015 skrev Øyvind Grøn

    Ja, her står jordoverflaten for "på havets nivå".
    Vennlig hilsen
    Øyvind

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.