kråkesmelle

Smella var vanligvis laget som en ramme som holdt på plass en eller flere tynne sponer. Enden av sponene støtte mot en riflet valse som var en forlengelse av håndtaket. Lyden oppstod når man slengte ramma med spilene rundt med håndtaket som aksel. Smella kunne også lages slik at ramma ble holdt i ro og rillene sveivet rundt. En tredje variant bestod av en kasse av tre med en spile som kunne settes i bevegelse av et tannhjul av tre som ble sveivet rundt. Det ble også laget kråkesmeller som ble drevet av vann eller vind.

Som betegnelsen kråkesmelle antyder, ble redskapet først og fremst brukt til å skremme bort fugler fra åkrer eller frukttrær. I tider med mye rovdyr ble skrellene også tatt i bruk for å holde bjørn og ulv på avstand. Smellene ble også tatt med på jakt for å skremme opp harer som gjemte seg. Lenger syd i Europa blir kråkesmella brukt av publikum i forbindelse med en del idrettsarrangementer.

• Reidar Sevåg: Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Oslo 1973.