Drøbakkråkebolle

Drøbakkråkebolle, Strongylocentrotus droebachiensis, er svært vanlig langs norskekysten. Den beiter blant annet på alger, og kan – når det samles store mengder av dem – gjøre stor skade på tareskogen.

Av /KF-arkiv ※.
Kråkeboller uten pigger

Tørkede kråkeboller uten pigger.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kråkeboller er sjøpiggsvin med bolleformet kalkskall tett besatt med pigger, også kalt regulære sjøpiggsvin.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Echinoida

Kråkeboller betraktes som en egen orden innen sjøpiggsvin. De vanligste artene langs våre kyster er drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) med grønnlig brun farge og rød kråkebolle (Echinus esculentus). Det er i alt kjent 16 arter av kråkeboller fra norske farvann.

Ifølge Artsdatabanken er rød kråkebolle, eller svabergsjøpiggsvin meget vanlig, og den største av artene langs norskekysten. Den er utbredt langs kysten og i fjordene helt opp til Finnmark. Den kan bli opptil 16 cm i diameter. Piggene er rødlige med lysere spiss. Rød kråkebolle lever blant annet av tare og andre dyr på steiner og hard bunn.

Langpiggsjøpiggsvin eller langpigget kråkebolle (Echinus acutus) er en slektning av rød kråkebolle. Den har tett med pigger, og noen av dem er ganske lange. Den blir også opptil 16 cm i diameter. Den lever på dypt vann, særlig på bratte steinvegger, og tar andre bunnlevende dyr.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Køie, M. og Kristiansen, Aa. (2000). Havets dyr og planter. 350 sider. NKS forlaget.
  • Moen, F.E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. 5. utgave. 768 sider. Kom forlag.

Faktaboks

kråkeboller
Echinoida
Artsdatabanken-ID
403

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg