kortklotrekryper

Korklotrekryper er en fugleart i trekryperfamilien. Den er nesten lik den vanlige trekryperen som vi har i Norge, men skiller seg ut ved å ha brune kroppssider og noe lengre og mer buet nebb. På bilder kan man kanskje se at kloen på baktåen er kortere. Forekommer fra Danmark og sørover gjennom Europa, men er ikke påvist i Norge. Arten hekker også i Nord-Afrika. Den søker mat ved å klatre i spiraler oppover trestammer og greiner.

Faktaboks

Også kjent som
Certhia brachydactyla

Utbredelse

Arten hekker i Danmark, og observeres av og til i Sverige. Hekkeområdet strekker seg fra Polen og sørøstover til Svartehavsområdet, og videre vestover i stort sett hele Europa med unntak av Storbritannia. Det er også noen populasjoner i Nord-Afrika.

Utseende

Den er 12,5 cm lang og har et vingespenn på 17-20,5 cm, altså svært likt vår norske trekryper. Fjærdrakten til de to artene er også meget lik, selv om kortklotrekryper er brunere på bakkroppens underside og kroppssider, og har litt lengre nebb. I områder der vi har både kortklotrekryper og trekryper, kan det være nesten umulig å skille artene på utseende i felt. Trekryperen vi har i Fennoskandia og Øst-Europa har meget lys underside av bakkroppen og forholdsvis kort nebb, mens trekrypere lengre sør i Europa er meget lik kortklotrekryperen. Andre detaljer som skiller vår nordlige trekryper fra kortklotrekryper, er at vår har hvite øyebryn, også foran øynene, og har et hakk i vingebåndet som kortklotrekryperen mangler.

Vandringer

Den er stasjonær i hele sitt utbredelsesområde året rundt.

Låt

Sangen er en forholdsvis kort strofe på 1,1-1,5 sekunder, som er lik hver gang. Lyden er forholdsvis tynn, normalt 4-7 kHz, og høyere på slutten. Sangen og mange andre lyder er litt forskjellig fra trekryperens lyder, men begge arter kan av og til etterligne sangen til den andre så perfekt at motparten responderer på samme måte som om det skulle være en artsfrende.

Næring

Kortklotrekryperen spiser insektlarver, pupper og edderkopper hele året. Disse finner den vanligvis både på stammen og på greiner av høye trær med grov bark, gjerne bøk og eik. Den leter etter maten nesten på samme måte som trekryper, men er litt tregere, søker mer i spiraler og hopper mer når den beveger seg rykkvis. Bevegelsen er vanligvis nedenfra og oppover. Den søker mer mat på skyggesiden av stammen enn antall næringsemner skulle tilsi, noe som trolig er en tilpasning til at rovfugler ikke skal oppdage den så lett.

Forplantning

Reiret bygges bak et barkflak eller revne i en trestamme. Den kan også bruke hakkespetthull eller spesialbygde fuglekasser. En uryddig samling av kvist, barnål, gress, bark og plantefiber, tøy og papir som fores med mose, lav, planteull, hår og mye fjær. Reiret kan bli stort hvis tilgjengelig hulrom er stort. Hannen starter vanligvis å bygge på 2-3 reir, og hunnen velger ut og bygger ferdig det ene. De vanligvis 6-7 eggene, ett hver dag, legges allerede i slutten av mars hos de som er tidligst ute. De er hvite med rødbrune flekker som vanligvis er samlet om den butte enden, men av og til kan det være så få flekker at eggene er nesten rent hvite. Bare hunnen ruger, og ungene klekkes etter 13-14 dager. De mates av begge foreldre og forlater reir etter 15-17 dager.

Kortklotrekryperen er monogam, og noen observasjoner tyder på at samme par kan hekke i lag flere år.

Atferd

Kortklotrekryperen ligner vår trekryper i atferd. Om vinteren er de ofte i eller nært hekketerritoriet, men oftest bare en av de to i paret. Ofte er de i blandede flokker med andre arter, f. eks. meiser, men også i lag med andre små spurvefugler. Den sover alene om natta om sommeren, men hannen og hunnen sover oftest nært hverandre i hekketiden. Om vinteren sover noen få til rundt 20 i lag selv om de ikke er sammen om dagen. Det er flere kortklotrekrypere som sover i lag når det er kaldere. Når mange sover i lag, kan de være så tett samlet at noen forsvinner helt i fjærdungen. Typisk stilling er med stjerten nedover eller horisontalt med hodeenden tett mot hverandre, og hele ansamlingen danner nærmest en stjernefasong. På denne måten reduserer de varmetapet og sjansen for å overleve natta blir større.

Litteratur

  • Cramp, S. & Perrins, C.M. (1993) The birds of the Western Palearctic. Vol. 7: Flycatchers to shrikes. Oxford University Press, Oxford, UK.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg