Mellom celler, vev og organer hos planter består korrelasjon i en vekselvirkning, som fører til en harmonisk utvikling av de enkelte delene av organismen. I noen tilfeller dreier korrelasjonen seg om produksjon eller opptak av stoffer i en del og forbruk av disse i en annen del. F.eks. ved sukkertransport fra blad til røtter, eller ved vann- og ionetransport fra røtter til det voksende skuddet. For øvrig er korrelative virkninger nær knyttet til plantehormoner, som syntetiseres et sted i planten og transporteres til en annen del hvor de har sin virkning. F.eks. vil knopper på trær og busker produsere auxin når de starter sin utvikling om våren. Auxinet transporteres nedover grener og stamme og stimulerer kambiet til deling, som fører til sekundær tykkelsesvekst. Auxin transporteres også videre ned til røttene og stimulerer der dannelsen av siderøtter og røtter på stiklinger. Auxiner fra en endeknopp har dessuten en hemmende virkning på sideknoppenes utvikling (se apikal dominans).

På den annen side vil cytokinin, som transporteres fra røttene, ha en stimulerende effekt på de samme knoppene. Under utviklingen av frukt og frø spiller korrelasjon styrt av hormoner en fundamental rolle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.