Korn. Aks av de viktigste kornsorter. Tegningene er i forskjellig målestokk.

KF-bok. begrenset

Fellesbetegnelse for de gressarter som dyrkes for frøenes skyld: havre, bygg, rug, hvete, ris, mais, hirse, durra og dessuten bokhvete, som ikke hører til gressartene. Korn betegner etter sammenhengen enten bare frøene, som er en nøttefrukt med sammenvokst frøskall og fruktskall, eller hele planten eller arten som botanisk begrep. I enkelte språk betegner korn en enkelt art, f.eks. i Sverige bygg, i USA mais.

Korn brukes både til mat og dyrefôr. Verdens viktigste matplante vokser på alle kontinenter og er en viktig karbohydratkilde for både mennesker og dyr.

Gjennom kostholdet bidrar korn og kornvarer med rundt 28 % av total energitilførsel i Norge, hovedsakelig som bakervarer, men forbruket av pasta og ris er også betydelig. Korn er dermed den viktigste bidragsyteren til energi i kostholdet, hovedsakelig som følge av det høye stivelsesinnholdet i kornet. Stivelse  brytes ned til sukkerarten glukose i tarmkanalen, og glukose kan brukes som energikilde av alle kroppens celler. Korn bidrar også med 25 % av protein og rundt 50 % av kostfiberet i kosten. I tillegg bidrar korn med ca. 35 % av jerntilførselen, ca. 45 % av selentilførselen og ca. 35 % av tiamintilførselen.

Næringsverdien varierer noe mellom artene, særlig innholdet av fett og protein. Havre og mais inneholder mest fett, mens hvete er den proteinrikeste arten. Lang tids systematisk foredling har også gitt betydelig variasjon innen arter for å fylle ulike næringsmiddelteknologiske behov. Innholdet av fiber varierer også mellom kornartene. Rug, bygg og hvete har et høyere fiberinnhold enn hvete, mais og ris, og fiberet i disse kornartene har vist seg å kunne ha kolesterolsenkende egenskaper.

Menneskene bruker korn hovedsakelig som mel, husdyrene får det knust, valset eller som kraftfôr. Drøvtyggere utnytter også i noen grad resten av planten som halm.

Kornkvaliteten bestemmes av de kjemiske og fysikalske egenskaper og varens renhet. Av matkornet utgjør brødkornet (hvete og rug) den overveiende del, og bakeevnen er da den viktigste kvalitetsegenskap. Bakeevnen henger sammen med innhold og mengde av glutenproteiner i hvete, og kornet sorteres og betales i dag etter proteininnhold ved levering til mølle. Matkorn bør være velmodent, godt utviklet og uten groskader (måles ved såkalt falltall). Korn har lett for å gro under modning og berging hvis været om høsten er nedbørrikt og rått. Korn bør ikke inneholde mer enn 15 % vann når det legges til lagring. Kvalitetsgradering av korn skjer ellers på grunnlag av vanninnhold, hektolitervekt, renhet og renkornets utseende og sunnhet.

Omtrent halvparten av all dyrket jord brukes til korndyrking. Verdensproduksjonen av korn var ca. 2264 mill. tonn i 2004. De viktigste artene er hvete med 627 mill. tonn og ris med 605 mill. tonn. De viktigste eksportlandene for korn er USA, Canada, EU, Australia, Argentina og Thailand. De største importørene av korn er Japan, Russland og Kina. Se for øvrig artikler om de enkelte kornartene.

Ris er den viktigste kornarten i det østlige og sørøstlige Asia, og den som gir mat til flest mennesker. Ris dyrkes fremdeles i stor utstrekning etter gamle, arbeidskrevende og lite mekaniserte metoder, og dyrkingen foregår i de tettbefolkede strøk hvor risen konsumeres. Hvete opptar de største arealer og utgjør ca. 29 % av verdensproduksjonen. Nær halvparten av all mais dyrkes i USA. I tropiske og subtropiske strøk hvor klimaet er for tørt for ris, er arter av durra og hirse av stor betydning. Durra og hirse finnes i et mangfold av arter og varieteter og er de viktigste kornarter i deler av Afrika, Asia, Sør-Europa og Amerika.

I Norge dyrkes fire kornarter: bygg, havre, hvete og rug. I et normalår høstes omkring 1,3 mill. tonn korn. Av dette benyttes 70–100 % som dyrefôr alt etter hvordan kornkvalitet og høstevær er.

Siden tidlig på 1800-tallet har Norge forsøkt å stimulere til størst mulig innenlandsk produksjon gjennom høy korntoll, som ble opprettholdt til midten av 1800-tallet. Omkring 1870 kom store mengder amerikansk korn inn på det europeiske markedet, og prisene sank. Ved utbruddet av den første verdenskrig grep staten inn for å regulere og sikre kornforsyningen. Innførsel av korn og mel ble overtatt av staten gjennom et midlertidig monopol. Det ble fastsatt maksimalpriser og gitt bestemmelser om lagring. I 1922 la regjeringen frem forslag til lov om kornmonopol, som ble vedtatt i 1926. I 1928 ble en ny lov om kornforsyningen vedtatt. Kornmonopolet ble da lagt til Statens Kornforretning, som hadde enerett til innførsel av korn og mel av hvete, rug, bygg og havre, og dessuten enerett og plikt til å kjøpe norsk korn.

Importmonopolet ble opphevet i 1995, fordi det var i strid med den internasjonale handelsavtalen (WTO-avtalen). Statens Kornforretning skulle være en ren forvaltningsbedrift og skulle ikke være engasjert i forretningsvirksomhet. All forretningsvirksomhet ble overlatt til kornhandlere som skulle stå for innkjøp av korn fra produsenter. Statkorn AS (senere Unikorn AS), som ble utskilt fra Statens Kornforretning, ble etablert som kornhandler på lik linje med andre. Statens Kornforretning ble nedlagt i 2000 og gikk sammen med andre forvaltningsbedrifter inn i det nyetablerte Statens landbruksforvaltning. Fra 1. juli 2001 ble det iverksatt ny markedsordning for korn. Statens kjøpeplikt for norskprodusert korn med garanterte priser over jordbruksavtalen ble avviklet. Det ble innført en ordning med målpriser som fastsettes gjennom jordbruksavtalen og et kvotebasert importvern (kvoter med nedsatt toll).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.