Tegn- eller notesystem for å nedtegne og bevare dans, kalles også ofte koreologi. Allerede på 1400-tallet eksperimenterte man i Spania med en form for «danseskrift», men det første system man kjenner nærmere, er Thoinot Arbeaus Orchésographie (1580, bearbeidet og utgitt av Cyril W. Beaumont 1925). Størst betydning blant tidligere systemer hadde R. A. Feuillets Chorégraphie, ou l'art d'écrire la danse (1700). Blant flere systemer på 1800-tallet kan nevnes russeren V. Stepanovs Alphabet des mouvements du corps humain (1891). Utbredt på 1900-tallet er Rudolf von Labans system, gjerne kalt labanotation, for nedtegnelse av alle slags bevegelser. Flere kjente klassiske kompanier bruker det såkalte Benesh Notation. Systemet har navn etter Rudolf og Joan Benesh, og har vært undervist fra 1962 ved deres egen skole, Institute of Choreology i London.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.