Korditt er et to-komponents drivmiddel for håndvåpen, som inneholder cellulosenitrat (skytebomull) og nitroglyserin, gjerne med om lag 5 prosent vaselin som stabilisator.
Den originale korditten (Cordite Mark I) ble fra 1890 framstilt til bruk i artilleriammunisjon. Den inneholdt nesten 60 prosent nitroglyserin, og førte på grunn av den høye eksplosjonstemperaturen til betydelig slitasje på løp og kammer. Korditten hadde imidlertid den store fordel at den var langt mer røyksvak enn tradisjonelt krutt. Korditt løses i aceton. Til bruk i .303 British ble korditt ekstrudert til spaghetti-liknende staver som fylte hylsa.
Korditt ble patentert av de britiske kjemikerne James Dewar og Frederick Augustus Abel i 1889. Alfred Nobel hadde to år tidligere oppfunnet en liknende type nitro-basert røyksvak drivladning. Han saksøkte Dewar og Abel for brudd på patentreglene, men tapte saken.
Det ble senere utviklet forbedrede varianter med et lavere innhold av nitroglyserin, og under andre verdenskrig ble nitroglyserin erstattet av andre nitratforbindelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.