Et kor er, i teatersammenheng, en gruppe skuespillere som opptrer samlet. De kommenterer, gjenforteller og oppsummerer handlingen heller enn å delta i den. De kan uttrykke seg gjennom tale, sang, dans eller fysisk spill, for eksempel mime.
kor (teater)
Gresk tradisjon
Bruken av kor har røtter i antikkens greske drama, og i Dionysos-feiringen som var forløperen for det. De eldste greske dramaene besto av en utveksling mellom korfører og kor. Gradvis ble skuespillere innført. Thespis (500-tallet fvt.) brukte én skuespiller, Aiskhylos og Sofokles (400-tallet) henholdsvis to og tre. Disse hovedpersonene formidlet handlingen, mens koret fulgte den med religiøse eller moralske kommentarer. I tragediene representerte koret ofte folket, mens de i komediene kunne ha en symbolsk form, som fugler, dyr eller skyer. Etter hvert avtok korets betydning. Evripides brukte det som lyrisk kanal.
Historisk utvikling
I renessanseteatret ble korets funksjon oftest utført av en enkelt skuespiller, fortsatt med tittelen kor, ofte med ansvar for prolog og epilog. Eksempler på dette finnes i Christopher Marlowes Doktor Faustus (1592 eller et år nær dette) og Shakespeares Romeo og Julie (tidligst 1594, senest 1596). Klassisistiske dramatikere gjeninnførte koret som gruppe. Det ble brukt av Jean Racine i Athalie (1691), og av Friedrich von Schiller i Bruden fra Messina (1803). Virkemiddelet har også vært brukt av senere dramatikere, som Bertolt Brecht i Die Maßnahme (1930/1931), Eugene O'Neill i Sorgen kler Elektra (1931), og T. S. Eliot i Mord i katedralen (1935). Suzan-Lori Parks anvendte det i Venus (1996), og debbie tucker green (som insisterer på å skrive navnet sitt og alle titler i minuskler) i generations (2005). I norsk sammenheng er det ofte sett i spel.
Musikkteater
I nyere teaterhistorie brukes tittelen kor også om syngende kor i operaer, operetter, musikaler og revyer. Disse korene kan ha den samme kommentarfunksjonen som taleteatrets kor. I engelsk skilles det mellom syngende kor (choir) og talende kor (chorus), og sistnevnte betegnelse brukes også om dansere, når de opptrer samlet som ensemble, for eksempel i musikaler. I norsk kalles sistnevnte for kompani.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.