Zygomycota, rekke i soppriket. Lik algesoppene mangler hyfene skilleveggene, og sporene dannes heller ikke i fruktlegemer, bortsett fra hos slektene Glomus og Endogone, som lever i jord og der 5 mm store hyfenøster omgir sporene. Men til forskjell fra algesoppene finnes ikke sporer eller kjønnsceller med flagell. Ved den kjønnete prosessen dannes et robust zygosporangium etter at to gametangier (kjønnsorganer) har smeltet sammen. Rekken omfatter bare landformer, bl.a. muggsoppslekten Mucor, som er vanlig på jord, gjødsel, planter og planteprodukter. Hit hører også en familie insektsnyltere, Entomophthoraceae, med arten vanlig fluemugg (Entomophthora muscae).

Slekten Glomus og nærstående slekter i Glomales (endomykorrhizaordenen) danner arbuskulær mykorrhiza med nesten alle slags landplanter (inkludert noen moser). Fossiler av Glomales kjennes tilbake til tidlig ordovicium, og de representerer noen av våre aller eldste sopper. En teori går ut på at utvikling av arbuskulær mykorrhiza med Glomales var en forutsetning for at plantene kunne kolonisere landjorda. Nå har moderne forskning vist at ordenen Glomales helst skal settes i en egen rekke sidestilt andre sopprekker som stilksporesopper og sekksporesopper, samt "rest"-koplingssoppene. Denne rekken kalles Glomeromycota, og som norsk navn er foreslått endomykorrhizasopper. Endo betyr innvendig og sikter til at den arbuskulære mykorrhizaen trenger inn i cellene i røttene (dvs. gjennom celleveggen, mens cellemebranen i rotcellene omgir sopphyfene).

Koplingssoppene antas å omfatte de fjernere beslektete trådsporesoppene (Trichomycetidae). Også her dannes zygosporangier og sporer med flagell mangler. Celleveggen er derimot enestående ved å mangle kitin, og noen arter har amøboide sporer. Artene snylter hovedsakelig i tarmene hos insekter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.