Skjematisk livssyklus hos en koplingssopp.

koplingssopp av Klaus Høiland. CC BY NC SA 3.0

Koplingssopper er sopper som mangler stadier med flageller og som vanligvis har et velutviklet mycel uten skillevegger.

Fylogenetiske studier har vist at koplingssoppene er ei polyfyletisk gruppe som er holdt sammen av primitive  (plesiomorfe) karakterer som hyfer uten skillevegger, manglende fruktlegemer, og enkel seksuell formering.

Det er påvist to uavhengige utviklingslinjer, som betegnes som egne rekkerInsektmuggsopper Zoopagomycota og kulemuggsopper Mucoromycota. 

Selv om gruppen koplingsopper ikke kan forsvares systematisk, er det likevel praktisk å bruke betegnelsen i noen sammenhenger. Dette fordi:

Hyfene mangler skillevegger (rørformete, coenocytiske hyfer), unntatt i forbindelse med gametangier og sporangier (sporehus). De ubevegelige sporene er omgitt av en vegg av kitin som beskytter mot uttørking. I motsetning til algesoppene er koplingssoppene ekte landorgamismer.

Fruktlegemer og andre komplekse makroskopiske strukturer mangler, unntatt i ertetrøffelordenen, Endogonales. Det norske og vitenskapelige navnet kommer av det spesielle koplingssporangiet, zygosporangiet som dannes som resultat av kjønnsprosessen.

De fleste koplingssopper formerer seg ukjønnet ved sporer som dannes ved deling av cytoplasma, hos mange inne i sporangier (sporehus). Disse sporene spres med vind eller dyr etter at sporangieveggen har sprukket. Hos sprettmugg Pilobolus slynges hele sporangiet aktivt ut på grunn av overtrykk i sporangiestilken. Andre koplingssopper, for eksempel fluemugg  (Entomophthora), produserer ukjønnete sporer som minner om konidier, dvs. at de dannes i enden av hyfer ved avsnøring av disse.

Den kjønnete forplantningen foregår ved gametangiogami der to ensartete gametangier fra hver sin parringstype (+ og -) smelter sammen, plasmogami. Kjernene fra hvert sitt gametangium blandes, men smelter normalt ikke sammen med én gang. De sammensmeltete gametangiene utvikler etter hvert en resistent vegg og omgjøres til et koplingssporangium (zygosporangium), som også kalles zygospore skjønt det egentlig er et kjønnet sporangium (med flere kjerner som vil gi opphav til flere sporer). Dette fungerer som et hvilestadium. De haploide cellekjernene i koplingssporangiet smelter parvis sammen, karyogami, til diploide kjerner. Etter hvileperioden gjennomgår kjernene meiose, og koplingssporangiet spirer vanligvis til et sporangium med sporangiesporer (sjøl om det er en del variasjon i dette mønsteret avhengig av de ulike gruppene).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.