Koordinasjonslæren, systematisk kjemisk teori, formulert av Alfred Werner i 1893. Werner inndelte de kjemiske forbindelser i to grupper. Den første kalte han forbindelser av første orden. Disse omfatter de fleste organiske forbindelser og alle enkle uorganiske forbindelser og er langt den største gruppen. Den andre gruppen, forbindelser av høyere orden, består av forbindelser som er sammensatt av første ordens forbindelser, og omfatter koordinasjonsforbindelser (se kompleksforbindelser), f.eks. hydrater, ferrocyanider, klorater og forbindelser som har et sentralatom med flere like grupper, ligander, regelmessig ordnet rundt seg. Det var den romlige anordning av ligander koordinasjonslæren i første rekke dreide seg om. Antallet ligander angis av koordinasjonstallet. Koordinasjonslæren har stadig vært under utvikling og har spilt en stor rolle for komplekskjemien, biokjemien, den uorganiske og tekniske kjemi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.