koordinasjonslæren

Koordinasjonslæren er en systematisk kjemisk teori, formulert av Alfred Werner i 1893.

Werner inndelte kjemiske forbindelser i to grupper. Den første kalte han forbindelser av første orden. Disse omfatter de fleste organiske forbindelser og alle enkle uorganiske forbindelser og er langt den største gruppen. Den andre gruppen, forbindelser av høyere orden, består av forbindelser som er sammensatt av første ordens forbindelser, og omfatter koordinasjonsforbindelser (se kompleksforbindelser), for eksempel hydrater, ferrocyanider, klorater og forbindelser som har et sentralatom med flere like grupper (ligander) regelmessig ordnet rundt seg.

Det var den romlige anordningen av ligander koordinasjonslæren i første rekke dreide seg om. Antallet ligander angis av koordinasjonstallet. Koordinasjonslæren har stadig vært under utvikling og har spilt en stor rolle for komplekskjemien, biokjemien, den uorganiske og tekniske kjemi.