Konveksjon, vertikal transport av luft, til forskjell fra den horisontale adveksjon.

Ofte brukes betegnelsen bare om oppstigende bevegelse, og da i motsetning til subsidens, nedsynkning.

Ved fri konveksjon, som skyldes instabilitet, settes oppstigningen i gang ved soloppvarming av bakken og luften like over, eller ved at en kald luftstrøm kommer inn over et varmere underlag; det dannes gjerne cumulus- eller cumulonimbus-skyer.

Tvungen konveksjon skyldes hevning. Konveksjon opptrer også i samband med fronter. Konveksjon kan opptre som mer eller mindre regelmessige celler (ofte i vakkert mønster), men kan også opptre mer støtvis som oppstigende luftbobler.

De oppstigende luftstrømmene ved konveksjonsforhold utnyttes i forskjellige luftsportsaktiviteter, som seilflygning og hanggliding. Kunnskap om de meteorologiske forholdene (vind, skyforhold) og terrengets innvirkning på atmosfærens tilstand utnyttes av utøverne av forskjellige luftsportsgrener, når det gjelder mulighetene til å bevege seg og holde seg svevende i atmosfæren.

Et fly i horisontal bevegelse gjennom et område med konveksjon vil kunne oppleve turbulens eller vinduro. Å være passasjer i et lite fly under slike forhold kan være ubehagelig. Sterk konveksjon kan utgjøre en fare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.