Kontaktforbud, forvisning. Forbud mot et bestemt oppholdssted eller kontakt med bestemte personer. Etter straffeloven § 57 kan det i en dom fastsettes som eneste straff eller tilleggsstraff at det skal være forbudt for domfelte å bo eller å innfinne seg på et bestemt område når hans nærvær her er forbundet med særlig fare for person eller eiendom, eller å kontakte eller besøke en bestemt person (f.eks. en fraskilt mann som blir dømt for trusler overfor sin tidligere hustru). Som vilkår for fullbyrdingsutsettelse kan det også fastsettes at domfelte overholder bestemmelser om oppholdssted eller samkvem med bestemte personer, se straffeloven §§ 34-39.

Kontaktforbud kan fastsettes inntil fem år eller for alltid. Dersom det er fastsatt lengre enn tre år, kan den domfelte be om ny prøving for domstolene om vilkårene for kontaktforbud fortsatt er tilstede.

Som midlertidig ordning i saker der kontaktforbud er en aktuell straffereaksjon, kan det nedlegges besøksforbud.

Se også deportasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.