Konsumentoverskudd, nytteoverskuddet for konsumenten som oppstår når den summen en person er villig til å betale for en viss mengde av et gode er større enn den sum han faktisk betaler.

Konsumentoverskuddet fremkommer ved at prisen gjerne ligger fast i markedet: en liter melk koster det samme per enhet, uavhengig av om du vil ha én eller ti. Nytten eller tilfredsstillelsen er derimot størst for den første literen og avtar etter hvert med mengden. Man kaller dette for fallende grensenytte.

Følgende eksempel illustrerer forholdet: Sett at en persons etterspørselskurve for te er slik at han når prisen er 20 kr per hekto, vil kjøpe for eksempel 1 hekto per måned, og at han ved en pris på 10 kr vil kjøpe 2 hekto.

Man kunne da få ham til å kjøpe 2 hekto også ved først å la ham få 1 hekto til 20 kr, og deretter tilby ham 1 hekto i tillegg til 10 kr (forutsatt at 20 kr er så liten del av inntekten at ikke forbruket av te påvirkes nevneverdig av at han i siste tilfelle har lavere realinntekt).

Han er altså villig til å betale tilsammen 30 kr for den mengde av varen som han kan kjøpe i markedet for 20 kr. Konsumentoverskuddet er i dette tilfellet 10 kr (per måned).

Begrepet er forholdsvis lett å definere for et enkelt gode når alt annet enn pris og mengde for dette godet forutsettes konstant.

Denne forutsetningen er imidlertid i strid med elementære prinsipper i teorien for konsumentenes adferd, og en tilpasning av begrepet støter på store vanskeligheter.

Trass i de teoretiske problemer ved begrepet har det vist seg nyttig og fått ny aktualitet i såkalt kostnad-nytteanalyse.

Begrepet ble innført av økonomen Alfred Marshall

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.