Konstitutiv er det som inngår i noe fra begynnelsen av, det grunnleggende.
Faktaboks
- Uttale
- konstˈitutiv
- Også kjent som
- (til konstituere)
Immanuel Kant benyttet begrepet om et apriorisk (nødvendigvis sant) prinsipp med gyldighet for erfaringenes verden. Hvis prinsippet derimot bare uttrykker en regel som styrer utforskningen av erfaringens verden, kalte han det regulativt.
Kategoriene (tankeformene, forstandsbegrepene) er da konstitutive, mens fornuftsbegrepene (det vil si det absolutte subjekt, verden og Gud) er regulative. De finnes aldri i erfaringens verden, men vi må anta dem som forutsetninger i våre forsøk på å nå erkjennelse.
I moderne filosofi brukes nå ofte konstitutiv i mer allmenn betydning om trekk eller egenskaper som nødvendigvis må finnes for at det skal være mulig å akseptere eller forklare eksistensen av noe hvis eksistens allerede er et faktum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.