Konstitutiv, begrep hos Kant, et apriorisk (nødvendigvis sant) prinsipp med gyldighet for erfaringenes verden kalles av ham for konstitutivt. Hvis prinsippet derimot bare uttrykker en regel som styrer utforskningen av erfaringens verden, kalles det regulativt. Kategoriene (tankeformene, forstandsbegrepene) er da konstitutive, mens fornuftsbegrepene (dvs. det absolutte subjekt, verden og Gud) er regulative. De finnes aldri i erfaringens verden, men vi må anta dem som forutsetninger i våre forsøk på å nå erkjennelse.

I moderne filosofi brukes nå ofte konstitutiv i mer allmenn betydning om trekk eller egenskaper som nødvendigvis må finnes for at det skal være mulig å akseptere eller forklare eksistensen av noe hvis eksistens allerede er et faktum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.