konstitutiv

Konstitutiv er et begrep hos Kant. Et apriorisk (nødvendigvis sant) prinsipp med gyldighet for erfaringenes verden kalles av ham for konstitutivt. Hvis prinsippet derimot bare uttrykker en regel som styrer utforskningen av erfaringens verden, kalles det regulativt.

Faktaboks

Uttale
konstˈitutiv
Også kjent som
(til konstituere)

Kategoriene (tankeformene, forstandsbegrepene) er da konstitutive, mens fornuftsbegrepene (det vil si det absolutte subjekt, verden og Gud) er regulative. De finnes aldri i erfaringens verden, men vi må anta dem som forutsetninger i våre forsøk på å nå erkjennelse.

I moderne filosofi brukes nå ofte konstitutiv i mer allmenn betydning om trekk eller egenskaper som nødvendigvis må finnes for at det skal være mulig å akseptere eller forklare eksistensen av noe hvis eksistens allerede er et faktum.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg