(kjem., fys.) Størrelse som angir mengde av løst stoff i en løsning. Løsningen kan være i væske- eller gass-fase. Det løste stoff i en væske kan før oppløsning være gass, væske eller fast stoff. I kjemi og fysikk blir konsentrasjon angitt på flere måter:

Med molbrøk forstås her antall mol løst stoff dividert med det totale antall mol i løsningen. Eks.: Alkoholkonsentrasjonen i en løsning som inneholder 1 mol alkohol i 3 mol vann, er gitt ved molbrøken 1/4.

Med molalitet forstås antall mol løst stoff per kg løsemiddel. Eks.: En løsning som inneholder 3 mol NaCl per kg vann, er 3 molal (3m).

Med molaritet forstås antall mol løst stoff i 1 liter løsning. Eks.: En løsning som inneholder 4 mol NaCl i 1 liter løsning, er 4 molar (4M). Konsentrasjonen angitt i molar varierer svakt med temperaturen fordi molariteten er knyttet til væskens volum.

Ved angivelse av konsentrasjon i prosent er ytterligere presisering påkrevet. Det må angis om prosenttallet baseres på forhold mellom volumer (volumprosent, volum%), masser (masseprosent, masse% tidligere kalt vekt%) eller antall mol kjemiske species (molprosent, mol%). Eks.: Inneholder 100 gram løsning 2 gram NaCl, er konsentrasjonen 2 masse%. Fortynner man 1 desiliter ren alkohol med vann inntil man får 1 liter løsning, inneholder blandingen 10 volum% alkohol. Regnestykker basert på masse% eller mol% for blandinger av ulike løsninger er uproblematiske. Brukes derimot volum% blir regnestykkene mer komplekse pga. at volum-mengder ikke nødvendigvis er additive. F.eks. dersom 1 liter ren alkohol blandes med 1 liter vann, fås faktisk noe mindre enn 2 L blanding. Derimot gir 1 kg alkohol og 1 kg vann 2 kg blanding.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.