Kongo, bakongo, samlebetegnelse på flere bantutalende folkegrupper i de sørvestlige deler av de to Kongo-statene og det nordlige Angola; de mest kjente er vili, yombe og solongo. Språket, kikongo, brukes over store områder og er anerkjent som et av de fire nasjonale språkene i Den demokratiske republikken Kongo. Totalt teller kongofolkene noe over 10 millioner (2005).

Jordbruk er hovednæringen, med vekt på maniok, bananer, mais, søtpoteter, bønner, jordnøtter og taro. For salg dyrkes bl.a. kaffe, kakao, bananer og oljepalmer. Kongofolkene bor i områder med store og viktige elver, og fiske og handel har lenge vært viktige næringsveier. Jakt spiller ikke lenger noen vesentlig rolle; mange bor dessuten i dag i byer og større sentre.

Slektskapssystemet er matrilineært, og tradisjonelt bodde de i landsbyer gruppert etter ættelinjer. Hver enkelt landsby har nå en selvstendig stilling; det er praktisk talt ikke spor igjen etter det gamle kongokongedømmet. En stor del av befolkningen er kristen, bl.a. som resultat av svenske misjonærers langvarige virksomhet. Et kristent særtrekk i denne delen av Afrika er en utpreget messianistisk og profetisk tradisjon, noe som har ført til at kongofolkene har stått sentralt i politisk-religiøse vekkelser, gjerne med sterk frykt for fremmede. Den tradisjonelle religionen var fokusert på ånde- og forfedrekult.

Kongofolkene har rike kulturelle tradisjoner, bl.a. innen skulptur, der de har skapt noe av det ypperste i Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.