Det å stille personer som har avgitt motstridende forklaringer overfor hverandre. Når forklaring fra et vitne står i strid med forklaring fra et annet vitne, søker man gjerne å få sannheten frem ved å stille vitnene mot hverandre, konfrontere dem, jfr. straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 129, og tvisteloven av 17. juni 2005 § 24-6. Også flere siktede kan stilles mot hverandre når det er uoverensstemmelser i deres forklaringer.

Slik konfrontasjon skal normalt ikke skje før i selve hovedforhandlingen, da det motsatte vil svekke vitneverdien av det enkelte vitneprov ved at det blir påvirket av andre vitneutsagn.

I straffesaker er ofte den tiltalte og vitner avhørt under etterforskningen. Dersom de ikke husker, eller forklarer seg motstridende med tidligere politiforklaringer, kan de også konfronteres med det de selv tidligere har forklart.

Retten må deretter foreta en fri bevisvurdering når den bestemmer hvilket faktum den vil legge til grunn i den enkelte sak, herunder verdien av konfrontasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.